Når fjordene grønnes

Flere fjorder og havner må få samme vern mot utslipp fra cruiseskip som Nærøy- og Geirangerfjorden.

TEPPE AV EKSOS: Innsatsen for å grønnvaske norske fjorder har tatt seg opp på kort tid, mener BT Bjørn Erik Larsen

Mobiliseringen mot den invaderende og forurensende cruisetrafikken begynner å gi hyggelige resultater.

Nå har regjeringen vedtatt strenge regler for drivstoffbruk og utslipp for cruiseskip som skal til Nærøy- og Geirangerfjorden, som begge står på Unescos verdensarvliste. I 2026 skal skipstrafikken der være helt utslippsfri. Det er en gledelig nyhet.

Cruisetrafikken har gitt de to fjordperlene betydelige miljøproblemer de siste årene. Risikoen for tap av omdømme og verdensarvstatus har gjort det nødvendig for klimaminister Ola Elvestuen (V) å handle.

Forhåpentlig vil han vise like mye handlekraft overfor andre steder der turismen kan bli en belastning.

Les også

– Det er som om vi kveles langsomt

Vern av en fjord kan føre til økt belastning et annet sted. Dersom turistene blir fraktet i karavane med dieselbusser til verdensarvområdene, kan miljøvinningen kan gå opp i spinningen.

Slike paradokser kan oppstå når cruisetrafikken ikke er underlagt samme regelverk langs hele norskekysten. Men vernet av verdensarven vil skape en viktig presedens.

Innsatsen for å grønnvaske norske fjorder har tatt seg opp på kort tid.

Som Bergens byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) sier: «Vi må bare innse at vi historisk sett ikke har tatt denne forurensingen på alvor. Nå blir det nye tider».

Dårlig samvittighet kan være en god politisk drivkraft. For to uker siden møttes politikere og havnesjefer fra alle de store cruisedestinasjonen og signerte en avtale om felles miljøkrav til næringen. De krever blant bruk av landstrøm for alle cruiseanløp fra 2025.

Bergen kommune har allerede inntatt en offensiv posisjon i arbeidet. Før jul fikk havnen tildelt 50 millioner kroner fra Enova til etablering av landstrømanlegg for cruiseskip.

I januar innførte byen miljøregnskap for cruiseskip, med høye ekstraavgifter for forurensende skip.

Les også

«Jippi» og «en gledens dag» da Bergen Havn fikk førjulsgave på 50 millioner

Bystyret har også vedtatt et tak på antall cruiseskip i Bergen, maks tre skip og 8000 passasjerer pr. dag.

Foreløpig er vedtaket i strid med havneloven, men dette er nettopp en av tingene klimaministeren bør få endret. Kommunene må selv kunne begrense belastende turiststrømmer.

Cruisenæringen er stort sett positivt innstilt til de nye og grønne tiltakene. Det skulle bare mangle, noe annet ville være å skyte hull i eget skrog.

I sum bør de nye tiltakene være lovende for norske fjorder.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».