Sykelønn på kuttlisten

Det er trolig bare et spørsmål om tid før politikerne må innstramme sykelønnsordningen. Frivillige overenskomster mellom arbeidstakere og arbeidsgivere er ikke nok.

Publisert:

Mens det har lykkes å redusere sykefraværet i privat sektor de siste 17 årene, har det økt i offentlig sektor. Det viser en nylig fremlagt oppsummering av den såkalte IA-avtalen fra 2001. Det samlete norske sykefraværet er fremdeles betydelig høyere enn i våre naboland. Foreløpig er det ikke politisk vilje til å rokke ved verdens beste sykelønnsordning, men presset er økende mot generøse, norske velferdsordninger.

I forrige uke advarte Nav-direktør Sigrun Vågeng mot at velfedsstaten er truet. Hun henviste til eldrebølgen, til økende gjennomsnittsalder og til at vi blir stadig flere her i landet, mens andelen sysselsatte i befolkningen har gått ned og de offentlige utgiftene til trygder og støtteordninger øker.

Tidligere er det beregnet at etter 2030 vil statlige utgifter øke med fem milliarder mer enn inntektene hvert eneste år. Den regningen bør ikke overlates dagens unge og kommende generasjoner. Det er da også de politiske ungdsomsorganisasjonene på høyresiden som går i bresjen for innstrammet sykelønnsordning.

Det er opp til regjeringen å avgjøre om avtalen om inkluderende arbeidsliv skal fortsette etter at den opprinnelige avtaleperioden nå går ut. Utvalget som har vurdert resultatet etter 17 år, mener at et fortsatt arbeid må være bedre målrettet, både overfor mindre, private virksomheter og offentlig sektor.

Svikten i offentlig sektor blir dels forklart med at en svært stor andel er typiske kvinneyrker, og at kvinner generelt har høyere sykefravær enn menn. Det blir også henvist til at det er mye tungt arbeid i offentlig sektor. Selv med disse forbeholdene gjenstår det likevel en overhyppighet av sykefravær som forskerne ikke finner noen forklaring på.

Fortsatt økende sykefravær i offentlig finansiert pleie og omsorg og undervisning vil få ekstra store økonomiske konsekvenser for stat og kommune, ettersom dette er vekstnæringer i digitaliseringens tidsalder.

Hva eventuelle egenandeler, med redusert lønnsinntekt, som følge av sykefravær kunne hatt å si, er foreløpig ikke noen aktuell problemstilling. Men dette er den mest iøynefallende forskjellen mellom Norge og naboland med betydelig mindre sykefravær.

Oljeinntektene har hittil skånet Norge fra særlig merkbare innstramminger i offentlige velferdsytinger. Men om det ikke lykkes å få en større andel av befolkningen i lønnet arbeid, finnes det ifølge Nav-direktøren ingen vei utenom innstramminger. Flere i arbeid, flere som står lenger i arbeid, færre på trygd, færre på sykelønn, er et fellespolitisk mål og mantra. De siste årene har uviklingen gått i feil retning. Sykelønnsordningen bør stå laglig til for hogg.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».