Muslimsk utpressing<p/>

Fremstående norske muslimer begir seg ut i et farlig terreng når de krever særretter på religiøst grunnlag.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 13 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

HIJAB, den standardiserte, religiøse kvinneuniformen, er et av de viktigste verktøyene i muslimske fremstøt for særrettigheter. Men hijabdebatten er samtidig et eksempel på hvordan retten til religiøse manifestasjoner blir forsøkt brukt til å innskrenke demokratiske ideal i det åpne samfunn.

Ifølge den nåværende ledelsen for Islamsk Råd i Norge er hijab en religiøs plikt. Tidligere leder for Islamsk Råd, Lena Larsen, sier derimot til Dag og Tid at bruk av hijab burde være en privatsak, en sak som «nokre muslimske kvinner ser som viktig».

DEN SPRIKENDE teologien og den usalige blandingen av religiøst og demokratisk baserte krav burde være mer enn nok til at norske myndigheter holdt fingrene fra fatet. Det viktigste er likevel at ingen teologi, muslimsk eller kristen eller andre varianter, skal styre det sekulære fellesskapet som alle grupper må innrette seg etter.

Et av de største integreringsproblem for europeiske muslimer er at så godt som alle har sine røtter i land der islam gjennomsyrer hele samfunnet, mens de i Europa må tilpasse seg en tilværelse som religiøs minoritet. Dette synspunktet er tilkjennegitt av Tariq Ramadan, fremstående talsperson for det som blir kalt Euro-Islam.

NORSKE MUSLIMER vet like godt som alle andre at frykten for oppstander og voldsutøvelser er nok til stille en rekke sekulære myndighetsorgan sjakk matt. Fryktens taktikk blir indirekte støttet av stort sett ikke-religiøse, endatil antikristne, norske intellektuelle. I store deler av den norske eliten er muslimer gjort til klienter, som må beskyttes i kraft av å være en utsatt minoritet. Muslimene får derved indirekte hjelp til å innta offerrollen, med de begrensninger det legger på dem selv og samfunnsdebatten.

Dersom norske politikere lar seg presse til å akseptere hijab som en del av politiuniformen, vil det skje på bekostning av det sekulære fellesskapet. Integreringen vil skje på muslimske premisser, i den grad muslimer finner seg i å bli definert som en ensartet gruppe. I så fall vil norske politikere nok en gang styrke de konservative kreftene blant norske muslimer og nok en gang demonstrere sin mangel på mot.

I KONFRONTASJONEN om Muhammed-karikaturene ble Vebjørn Selbekk, redaktør for et kristent magasin, ofret av statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre for å roe gemyttene og bevare norske statsinteresser.

I denne omgangen er det det forholdsvis åpne samfunnet som står i fare for å bli innsnevret. Åpenheten er alle avhengige av, også norske muslimer. I Norge har de og andre troende allerede nå rettigheter som knapt noe muslimsk land kan vise make til.

Uenig med lederen? Si din mening i feltet under!

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Politifolk sier nei til hijab

  2. It's the religion, stupid

  3. Tror politihijab vil gi bedre integrering

  4. Forfattere mot politi-hijab

  5. Korttenkt multikulturalisme

BT anbefaler

«Sørg for å få de jævla voldtekts­mennene dømt», var noe av det siste Synnøve skrev

Hun ble forbannet da politiet henla overgrepsanmeldelsen hennes. To år etter hennes død skal regjeringen utrede loven…

LES SAKEN