De ansvarlige partiene

Norge har heldigvis klimapartier på begge sider av politikken. De må sette makt bak kravene.

KLIMAPARTIENE: Audun Lysbakken (SV), Trine Skei Grande (V) og Rasmus Hansson (MDG) leder de tre eneste partiene som i realiteten setter klima høyt nok på prioriteringslisten. Heldigvis vil de forhåpentlig få makt, uavhengig av om det er Støre eller Solberg som blir statsminister. Nikita Solenov /Kristine Lindebø/Håvard Bjelland

I realiteten er det kun tre norske partier som setter klima og miljø høyt nok på prioriteringslisten. Det er SV, Miljøpartiet De Grønne og Venstre.

Den dårlige nyheten for klimaet er at disse partiene kun har rundt 13 prosent oppslutning til sammen. Den gode nyheten at enhver regjering trolig vil bli avhengig av minst ett av disse partiene.

Det bør gi konkrete resultater som fører til mindre utslipp.

Rett nok har både SV og Venstre sittet i maktposisjon de siste 16 årene, uten at det har gjort Norge til et klimapolitisk fyrtårn. Men det skyldes ikke mangel på forsøk.

SV gjorde sitt beste i den rødgrønne regjeringen. Resultatene var bedre enn den synkende valgoppslutningen skulle tilsi. De holdt oljeriggene unna Lofoten, Vesterålen og Senja. De sikret milliarder til vern av regnskog og mer miljøvennlig infrastruktur.

I samarbeidsavtalen med dagens Høyre- og Frp-regjering sikret Venstre, sammen med KrF, at Lofoten forble oljefritt. De sørget for elektrifisering av oljefeltet på Utsirahøyden. Og viktigst: De har fått Norge tilsluttet EUs forpliktende klimaregime.

At det ikke skjedde mer, er ikke miljøpartienes feil. Bremseklossene har alltid vært Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. De norske klimagassutslippene ville vært høyere dersom de store partiene ikke ble holdt i ørene av miljøpartiene.

Når et eller flere av disse partiene setter seg ned med enten Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre etter valget, må Lofoten igjen være øverst på listen i forhandlingene, av hensyn til både naturvern og klima. Dette er lakmustesten for enhver regjering. Sier den ja til oljeboring i de mest sårbare naturområdene, kan den like gjerne pakke sammen, skru av lyset og vente på syndefloden.

Det andre punktet må være å fortsette arbeidet med grønne avgifter. Forurensning må koste mer, særlig i transportsektoren.

Det tredje punktet er infrastruktur. Nasjonal transportplan (NTP) er alltid en dragkamp mellom veier, broer, tunneler, jernbanestrekninger og bybaner. De miljøvennlige transportformene må få en større del av kaken, også utslippsfri transport til sjøs.

Det er mange veier til en grønnere fremtid, og miljøpartiene fører forskjellig klimapolitikk. Men hvis målet er å redde kloden, er alle bedre alternativer enn de store fossilpartiene.

Partier som ikke tar klimaproblemet på alvor, fortjener ikke å bli kalt ansvarlige.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».