Gresk skjebneakt

Hellas har vært på kanten av stupet i flere år. Nå blir det klart hvilken vei landet faller.

DRAMATIKK: Norske turister kan, i verste fall, få merke kortsiktige ulemper på grunn av krisen i Hellas. Men grekerne vil oppleve at år med økonomiske nedgangstider etterfølges av økonomisk kollaps.

Tusenvis av nordmenn vil de neste dagene og ukene være tett på en dramatisk økonomisk krise i Hellas. De vil, i verste fall, merke kortvarige ulemper. Grekerne vil nå oppleve at år med økonomiske nedgangstider etterfølges av økonomisk kollaps.

Når det neste søndag holdes folkeavstemning om en krisepakke, må grekerne velge mellom to alternativer som begge gjør at de får det verre.

Sier de ja til pakken, betyr det hørere skatt og ytterligere kutt i offentlige budsjetter. Sier de nei, betyr det etter alle solemerker Grexit — gjeninnføringen av nasjonal valuta.

Det eneste positive som kan sies om situasjonen denne uken, er at det etter måneder med uvisshet kommer en avklaring om Hellas' økonomiske fremtid.

Økonomien har vært i en sammenhengende krise siden 2008. Lørdag tilspisset situasjonen seg, da statsminister Alexis Tsipras brøt forhandlingene med kreditorene, EU, den Europeiske sentralbanken og det internasjonale pengefondet (IMF).

Analytikere er delte i synet på hvorfor Tsipras nå går for folkeavstemning: Et tegn på desperasjon, høyt spill for å presse kreditorene til å gi mer eller et ledd i en langvarig plan om å dra Hellas ut av euroen. Når han anbefaler velgerne om å stemme nei til kreditorenes tilbud, må det bety at han vurderer Grexit som det beste av alle onder.

I øyeblikket er situasjonen ytterst kaotisk. Innen i morgen skal Hellas betale 1,5 milliarder euro til IMF. Kreditorene nekter å forlenge betalingsfristen til etter folkeavstemningen er holdt.

Midt i kaoset har forståelig nok grekerne begynt å tømme kontoene for euro. Grekernes sparepenger vil være det første som går tapt om Hellas forlater euroen. Når den europeiske sentralbanken nå forlenger krisehjelpen betyr det at bankene overlever noen dager til. Men det betyr heller ikke mer.

Den såkalte troikaen - kreditorene til den greske gjelden - får mye av skylden for de økonomiske problemene i Hellas. Det er også faglig uenighet om hvorvidt krisepakken kreditorene har tilbudt egentlig er egnet til å løfte Hellas opp fra grøften. De har satt Hellas på en hestekur med uviss virkning.

Den greske befolkningen er likevel først og fremst sviktet av sine egne. Årsaken til at Hellas nå trenger akutt hjelp, er en statsgjeld så høy at det er urealistisk at den noen gang vil kunne betales tilbake. Regjering etter regjering har ført en uansvarlig økonomisk politikk, og på toppen av det hele forsøkt å lure omverdenen ved å holde overforbruket skjult.

Hellas har ikke hatt økonomi til å dekke inn det offentlige forbruket, og det er det som nå rammer befolkningen. Det er forståelig om de til helgen stemmer nei til kreditorenes harde krav, men det er like forståelig at ikke kreditorene - i praksis andre europeiske stater - lar greske velgere bestemme alene hvor mye de vil tilbakebetale på lånet.

I løpet av helgen vurderte stadig flere, inkludert den østerrikske finansministeren, at Grexit nå er det sannsynlige utfallet. Like mye som det var risikabelt å la landet få slippe inn, er det risikabelt for Hellas å gå ut. Det eneste vi vet er at det går ille.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».