«Bare psyk»

Historien om psykiater Brit Havers sykdom bør inn på pensum i legeutdanningen.

Publisert Publisert
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

«At jeg er lege, reddet meg», sa psykiatriprofessor Brit Haver til Bergens Tidende i går. Det er et foruroligende utsagn.

En kort gjenfortelling: Hun blir syk, legen greier ikke å finne ut hva som feiler henne, og hun blir avskrevet som psykisk syk. Fordi hun er lege, mener hun, kunne hun bruke kunnskapen sin til å diagnostisere seg selv. Det viste seg at hun led av temporallappsepilepsi. Det er en form for epilepsi som skiller seg fra annen type epilepsi. Anfallene kan gi kroppslige eller psykiske symptomer, akutte magesmerter, angstanfall eller depresjoner. Det er med andre ord en sykdom som kan minne om psykiske lidelser. Det var også det legen mente at han så, og skrev i journalen hennes at hun burde innlegges på psykiatrisk sykehus. Fordi alle trodde hun var mentalt syk, behandlet noen leger henne respektløst, forteller Haver.

Historien hennes, som også er blitt beskrevet i flere artikler, bør stimulere til økt bevissthet om to forhold:

1. De fleste som har kontaktet Haver etter artikkelen er kvinner. Selv sier hun at ingen av de legene som tok mot henne spurte seg selv hva som får en middelaldrende kvinne som aldri har vært syk på den måten, til å havne i svingdøren til sykehuset. Kirsti Malterud, professor i samfunnsmedisin og ekspert på kvinnesykdommer, har flere ganger påpekt skjevheten i diagnosesystemet. Hun mener mye tyder på at det medisinske diagnosesystemet er bedre egnet til å klassifisere helseplager hos menn enn hos kvinner. «Menn får oftere enn kvinner en sykdomsdiagnose (for eksempel meniskskade), mens kvinner oftere enn menn får en symptomsdiagnose», skrev hun i en NOU tilbake til 1993. I analyse av paraplyprosjektet «Symptomer som kunnskapskilde» som skulle utforske kvinners «ubestemte» helseplager, fra i fjor, 17 år sender, er et gjennomgående tema fremdeles at leger ikke oppfatter og anerkjenner pasientens egen formidling av symptomer.

Havers historie er en indikasjon på at det ennå er mye ugjort og utenkt i møte med kvinner på et legekontor.

2. Erfaringene hennes avdekker også en rigid holdning til psykiske lidelser som adskilt fra de somatiske, og dårlig samarbeid mellom psykiatri og somatikk. Fordommene mot psykisk sykdom finnes fremdeles, selv om legestanden i økende grad integrerer psykiatri og somatikk.

Haverber kollegene sine om å være mer direkte og åpne overfor alle typer pasienter. Det burde ikke være nødvendig å minne om, men det ser dessverre slik ut.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».