Journalistikk for hele landet

Samme regel bør gjelde for mediepolitikken som for alt annet: Kartet må stemme med terrenget.

OMSORG FOR SMÅAVISENE: Kulturminister Trine Skei Grande (V) ønsker å omfordele pressestøtte fra større til mindre lokalaviser, for å dekke de «hvite flekkene på kartet», som hun sier. Alley, Ned / NTB scanpix

Stortingsmeldingen om mediestøtte slår fast at staten også i fremtiden skal bruke betydelige ressurser på å opprettholde en differensiert presse i Norge.

Det er bra at regjeringen viser omsorg for landets redaktørstyrte medier, når falske nyheter og bevisst manipulasjon i sosiale og alternative medier kan true ytringsfriheten og demokratiet.

Kvalitetskontrollert journalistikk er fremdeles en viktig betingelse for en opplyst offentlighet.

I dag er det blant annet aviser med mindre enn 6000 i opplag og såkalte nummer to-aviser og meningsbærende medier som får pressestøtte.

I fremtiden ønsker kulturminister Trine Skei Grande (V) å omfordele støtten til mindre lokalaviser. Dette skal dekke de «hvite flekkene på kartet», som hun sier.

Les også

Zuckerberg ber myndighetene om hjelp

Forslaget gir grunn til bekymring. Lokalavisene er viktige, men har sjelden ressursene som skal til for å drive langsiktig, undersøkende journalistikk.

Distrikts- og regionavisene har redaksjonelle miljøer som kan holde makten ansvarlig over tid. Det er disse mediene som skaper reelt mediemangfold i Norge, som alternativer til de nasjonale og «meningsbærende» mediene i Oslo.

Stortingsmeldingen viser hvor uheldig det er når politikerne skal prioritere en type medier foran andre.

Meldingen ser heller ikke ut til å ta inn over seg medienes store økonomiske utfordringer. De fleste aviser har fremdeles betydelige inntekter fra papirutgaven.

Alt tyder på at opplagene vil falle de neste årene, og da faller også inntektene. At mediene samtidig må investere i kostbar digitalisering, er en krevende øvelse.

I tillegg er regjeringen i ferd med å fremme endringer i postloven.

I dag distribuerer Posten over 170.000 lokalaviser hver dag. Forslaget innebærer å redusere postombæring til til 2,5 dager i uken.

Dette kan ramme lokalavisene i en tid da de trenger betydelige ressurser til å investere i digitalisering.

Les også

Presseforbundet: VGs alvorligste feil var håndteringen av Sofie som kilde

Det er fornuftig å samle mediestøtten på ett sted. Et uavhengig mediestøtteråd skal forvalte ordningen, og sikre «en armlengdes avstand» mellom Stortinget og mediene.

Men egentlig bør det være mer enn en armlengde mellom politikerne og pressen. Mediepolitikken bør gjenspeile realitetene i både journalistikken og medieøkonomien.

Bergens Tidende mottar ikke pressestøtte, men har fritak fra merverdiavgift, på linje med andre medier og forlag.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».