Falsk forsikring

Krav om politiattest for assistert befruktning er et misforstått tiltak mot overgrep og incest.

FEIL RESSURSBRUK: I stedet for å jage hypotetiske trusler, må myndighetene bruke ressursene på å ta vare på barn som ikke har det bra, skriver BT på lederplass. Marita Aarekol

Regjeringen vil innføre krav om politiattest og barneomsorgsattest for alle som ønsker assistert befruktning. Forslaget er heiet frem av Frp, men stammer fra Bioteknologirådet, som legger vekt på å «hindre voldelige og pedofile foreldre».

«Er du dømt for voldshendelser, narkotikaforbruk eller sedelighetskriminalitet, så skal du ikke få barn ved statens hjelp», utdyper Frps helsepolitiske talskvinne Åshild Bruun-Gundersen på Dagsnytt 18.

Forslaget er feilslått og urovekkende. Å hindre overgrep og incest er en uhyre viktig oppgave, men systematisk utredning av én foreldregruppe er helt feil metode.

Det finnes ingen belegg for å hevde at overgripere benytter seg av assistert befruktning for å produsere ofre for misbruk, som Eira Bjørvik, postdoktor ved Institutt for helse og samfunn ved UiO, skriver i Dagsavisen. Hun kaller med rette forslaget en falsk forsikring, og en øvelse i å skyte spurv med kanon.

Bioteknologirådet har estimert at leger er i tvil om pasientenes omsorgsevne i om lag tre–fire tilfeller i året. Å bøte på det ved å sjekke rullebladet til flere tusen pasienter, er mildt sagt en overreaksjon.

Det er ingen garanti for at en politiattest vil avdekke verken onde hensikter eller dårlig foreldreskap.

Leger har riktignok etterlyst tydeligere retningslinjer for hvordan pasienter som fremstår uegnet for foreldrerollen skal håndteres. Rusmisbruk, psykisk sykom eller utviklingshemminger er faktorer som kan ramme omsorgsevnen, men det vil uansett være minimal veiledning å hente i politiets registre.

Og hvor skal grensen gå? Åshild Bruun-Gundersen (Frp) trekker frem narkotikaforbruk. Skal fortidig bruk og besittelse hindre folk i å få barn? Det vil i så fall være dypt urimelig. Den slags dobbeltstraff kan ikke staten pålegge.

«Det er ingen belastning å bli kontrollert for noe dersom man ikke har noe å frykte», sier rådsmedlem i Bioteknologirådet Raino Malnes til Dagsnytt 18.

Den logikken fungerer kanskje i en orwellsk politistat, men ikke i et liberalt samfunn.

Som Eira Bjørvik påpeker, er det paternalistisk og stigmatiserende at ufrivillig barnløse skal være den eneste gruppen i Norge som skal avkreves politiattest for å kunne få biologiske barn.

I stedet for å jage hypotetiske trusler, må myndighetene følge opp reelle bekymringsmeldinger. Ressursene må heller brukes på å styrke barnevernet og politiet i deres arbeid, slik at barn som ikke har det bra blir tatt vare på.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».