Femti gode intensjoner

Høyres femti forslag til effektivitet i utdanningen er gode, men ofte gamle.

LANG LISTE: Femti tiltak ser mye ut på trykk. Dessverre er de færreste av dem nye. Terje Pedersen

Statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) la denne uken frem en plan på 50 steg for hvordan flere skal fullføre videregående på fem år.

Høyre har skole som en av sine hovedsaker, og har tidligere lykkes godt med sin skolepolitikk. De nye forslagene kunne imidlertid med fordel vært kuttet og konkretisert.

Av de 50 stegene, er 32 allerede vedtatt eller gjennomført. Mange av disse tiltakene er gode, men det blir feil å fremstille dette som en liste over nye tiltak.

Fraværsgrensen er for eksempel fra 2016. At praksisen skal fortsette, er ikke det samme som en ny satsing.

Å øke antall lærlingplasser har også helt tydelig mye å si for at elever skal få fullført yrkesfaglig utdanning.

Her har Høyre gjennomført flere gode tiltak.

Likevel blir disse presentert over hele fem punkter på Høyres nye liste. Ikke rart den er lang.

Av de resterende 18 forslagene som fremstår som nye, kunne mange vært konkretisert bedre.

For eksempel vil Høyre innføre «en ny rammeplan i barnehagen som er tydeligere på hva de ansatte skal gjøre for at barna skal trives og utvikle seg.»

Hva denne egentlig skal inneholde for å ha effekt på antallet som fullfører videregående på fem år, er ikke like åpenbart.

At Høyre ønsker å hjelpe elevene til å fullføre videregående raskere, er et godt grep.

Til tross for at nærmere 90 prosent av alle nordmenn fullfører videregående, bruker en fjerdedel mer enn fem år.

Å begynne på en utdannelse, for så å slutte, er bortkastet tid og ressurser for både elevene og samfunnet.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) skriver også at et høyt lønns- og velferdsnivå krever kompetanse og produktivitet, som igjen fordrer høy utdannelse.

Her er videregående inngangsporten, og det er en god investering å legge til rette for at flere fullfører raskt.

Høyre løfter en viktig debatt, og har vist at de kan gjennomføre tiltak med god reell effekt. De er imidlertid best når de kommer med konkrete løsninger.

Heller fem nye ideer enn femti gode intensjoner og allerede oppfylte løfter.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».