Brasil svikter Amazonas

Avskogingen øker, og regjeringen gjør rett i å holde tilbake midler til Amazonasfondet.

Publisert:

ALVORLIG TRUET: Et byområde på størrelse med en fotballbane forsvinner fra Amazonas hvert eneste minutt. Foto: Bruno Kelly

Norge holder tilbake 300 millioner kroner som ellers skulle vært overført til Brasils Amazonasfond i år.

Brasil har brutt reglene i avtalen med Norge, ved å legge ned fondets styre og tekniske komité.

Nedleggelsen er et tydelig signal om at Brasil ikke lenger ønsker å redusere avskogingen i Amazonas, noe som kan få svært alvorlige konsekvenser for verdens klimasituasjon.

Les også

Klimaendringer truer matsikkerheten

Norges holdning er et viktig signal til Brasil om at utviklingen er uholdbar, men vil sannsynligvis ikke være nok.

Regjeringen må jobbe for økt internasjonalt press mot landets regjering. Norges og Eftas pågående forhandlinger med handelsblokken Mercosur kan være en passende mulighet.

Amazonasfondet ble opprettet i 2008. Tanken var at det internasjonale samfunnet skulle bidra med penger til tiltak som kunne begrense avskogingen.

Amazonas er «verdens lunge». Regnskogen har stor betydning for atmosfærens karbonnivåer.

Når FNs klimapanel lager prognoser for temperaturutviklingen de kommende årene, er en reduksjon i avskogingen lagt inn i kalkylene.

Å avvikle regnskogvernet vil derfor få store globale konsekvenser, i tillegg til det lokale tapet av unik natur og kultur.

Les også

Markedet applauderer, regnskogen skjelver

I august i fjor, ti år etter opprettelsen av fondet, ble det vurdert som en suksess. Den årlige avskogingen var redusert med over 60 prosent.

Etter at Jair Messias Bolsonaro ble valgt som Brasils president i fjor, har utviklingen snudd dramatisk, og avskogingen har økt.

Satellittbilder viser nå at et areal tilsvarende en fotballbane forsvinner hvert eneste minutt.

Norge har bidratt med 8,3 milliarder kroner, som utgjør mer enn 90 prosent av fondets inntekter. Dagen etter at det ble kjent at Norge nå skrur igjen kranen, gikk president Bolsonaro ut og kritiserte oljenasjonen Norge for å tale med to tunger.

Han har et poeng. Statseide Equinor satser tungt på oljeproduksjon i Brasil, mens Hydro eier det største alumina-raffineriet i verden, som ligger nord i landet.

Les også

Ny FN-rapport: – Vi må spise mindre kjøtt

Disse bedriftene bør nå bruke sin innflytelse til å bidra med press på det brasilianske regimet.

Regjeringen må også oppfordre resten av det internasjonale samfunnet til å mobilisere mot Bolsonaros negative inngripen.

Med de enorme negative konsekvensene Bolsonaros regime kan få for både Amazonas og det globale klimaet, bør det være mulig å samle en internasjonal allianse.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».