Bra for USA
En avhopper fratar republikanerne kontrollen over Senatet. Det er gunstig for amerikansk politikk.


GEORGE W. BUSH vant presidentvalget i fjor på et omstridt målfoto. Egentlig seiret han fordi han så vidt oppnådde flertall i USAs høyesterett.Folkemandatet var altså av det lite massive slaget, og i analysene mente man naturlig nok at det tilsa noe annet enn en provoserende fløypolitikk fra den nye presidenten. Nå krevdes ydmykhet for å skaffe den legitimitet valget knep på. Det er betimelig å repetere dette, som allerede er fjern historie. For umiddelbart lanserte George W. Bush gjennom regjeringsutnevnelser og politiske utspill en utfordrende konservatisme. Den ga bildet av selvsikker makt. Og nå skulle den brukes.VEL HADDE MANGE tatt lett på at republikanerne ikke bare erobret Det hvite hus, men også kontrollerte Kongressens to kamre. Selv om skillet mellom liberal og konservativ ikke går enkelt og greit mellom republikanere og demokrater i USAs topartisystem, er et flertall et flertall for en president som prøver seg.I valgkampen var Bush konservativ og liberal alt etter hvem han henvendte seg til, det er jo vanlig dannet oppførsel for den som vil bli USAs president. Vel inne i Det hvite hus sto han ved de konservative ordene og forslagene. Det liknet forsøket på en omveltning etter Bill Clintons presidentskap, som republikanerne via riksretten hadde prøvd å forby som umoralsk.OGSÅ REPUBLIKANERE mislikte utviklingen under den ferske Bush-administrasjonen, og denne uken forlot senator James Jeffords partiets rekker. Bush mistet grepet om Senatet, som var usikkert selv med et flertall ved hjelp av visepresidentens stemme, fordi det finnes republikanere mer liberale enn Bush.Jeffords deler ikke presidentens strenge abortsyn. Han ser ikke behovet for et amerikansk rakettskjold og skattelettelser mest for rike og er mer opptatt av utdanning, sosiale spørsmål og miljø. Når Senatet glipper for Bush, gir det en nødvendig motvekt til presidentens ensidighet. Det kan amerikansk politikk bare tjene på, blant annet fordi utnevnelsene til Høyesterett representerer en politisk kamp mellom liberale og konservative, og den foregår nettopp i Senatet.