La internettgigantene betale

EUs direktiv om opphavsrett betyr ikke døden for internett, men kanskje et bedre liv for åndsverkshaverne.

Publisert: Publisert:

STEINRIKE FACEBOOK: «Opphavsrett-direktivet truer ikke internettgigantenes forretningsmodell. Eventuelle utgifter til bedre moderering og honorar til opphavsrettshavere vil trolig utgjøre en brøkdel av overskuddet i selskapene», mener BT. Foto: Reuters

Det er gode grunner til å applaudere flertallet i EU-parlamentet, som denne uken fikk vedtatt opphavsrett-direktivet.

Regelverket skal modernisere jussen rundt åndsverk og opphavsrett i internett-alderen, og sikre at de som produserer foto, video, musikk og tekst skal få betalt når verkene deres deles på nettet.

Internett er en global og opphavsrettslig gråsone, som trenger fastere kjøreregler for deling av åndsverk.

Reaksjonene fra motstanderne lyder hule. Bransjeorganisasjonen EDiMA, som representerer mektige aktører som Amazon, Apple, Facebook og Google, mener reglene er en trussel mot vanlige folks ytringsfrihet, og at de vil ødelegge den åpne flyten av informasjon på internett.

Dette er hykleri.

Les også

Avslørte sikkerhetshull: Personnummer til bosskunder lå tilgjengelig på nett i måneder

For det første er dette gigantselskaper som har enorm fortjeneste på vanlige folks bruk og deling av gratis informasjon, og som ved sin markedsmakt kan hindre mindre og brysomme aktører å etablere seg. Selskapene er heller ikke forkjempere for nettnøytralitet.

For det andre er det ikke mange årene siden varsleren Edward Snowden avslørte at både Facebook, Google og Apple i hemmelighet overleverte massive mengder brukerdata til USAs overvåkingsmyndigheter.

Flere tilfeller av slik servil opportunisme, blant annet overfor regimet i Kina, viser at internettgigantene er mer opptatt av sin egen bunnlinje enn ytringsfrihet og brukernes data.

Det er illustrerende at katastrofevarslene kommer fra dem som tjener mest på internetts uregulerte omgang med åndsverk.

De som sterkest har ønsket et slikt direktiv, er nettopp grupper som til daglig dyrker ytringsfriheten, som medier, kunstnere, forfattere og andre skapende virksomheter.

Les også

Overvaking utan kontroll

Opphavsrett-direktivet truer ikke internettgigantenes forretningsmodell. Eventuelle utgifter til bedre moderering og honorar til opphavsrettshavere vil trolig utgjøre en brøkdel av overskuddet i selskapene.

EUs oppgave er å beskytte borgernes og skapernes interesser. Så langt har EU gjort en god jobb.

Direktivet er på ingen måte klart for implementering, og skal behandles både i EU-kommisjonen, medlemslandene og EØS.

I den videre prosessen er det viktig at direktivet treffer sitt uttalte mål, som er å gi opphavsrett bedre status og åndsverk bedre beskyttelse, og begrense internettgigantenes markedsmakt.

Reglene bør samtidig tilpasses brukernes hverdag, slik at de ikke dreper enhver offentlig samtale eller deling av informasjon og moro på internett.

Her bør aktørene unngå skyttergravene, og finne gode og pragmatiske løsninger.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».