Barnetrygden bør bort, ikke opp

Mer målrettede tiltak er bedre bruk av statens penger.

BARNETRYGD: SV-leder Audun Lysbakken har økt barnetrygd som ett av fem krav til et eventuelt regjeringssamarbeid. SV fortjener honnør for at de prioriterer kampen mot barnefattigdom. Men økt barnetrygd for alle er en dårlig prioritering. Ørjan Deisz

SV vil bekjempe barnefattigdom med å gi absolutt alle foreldre mer penger. Det er flere milliarder med bortkastede penger.

I stedet for en universell ordning, må staten prioritere målrettede tiltak for å hjelpe barn i fattige familier.

Barnetrygden koster skattebetalerne 15,2 milliarder kroner i 2017. Den ordinære barnetrygden gir 970 kroner i måneden per barn. Satsen har vært uendret siden 1996.

Barnetrygden gis til alle familier, uavhengig av inntekt. Med SVs forslag vil selv noen av landets rikeste mennesker få økt statlig støtte inn på konto hver måned. Det er unødvendig.

For familier med lav inntekt, er støtten utvilsomt viktig. Nesten 100.000 barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. De trenger hjelp og støtte fra det offentlige, gjerne i form av kontantytelser.

Men det er ikke et godt argument for at ordningen skal være universell.

Les også

Unicef bekymret: Risiko for mer barnefattigdom i Norge

Skal en økning i barnetrygden gi et vesentlig løft i kampen mot barnefattigdom, må den økningen være stor. Et par hundre kroner mer i måneden vil ikke være nok. Rødt har foreslått en dobling, som vil koste like mange milliarder som Ap har tenkt å øke skattene med neste periode.

Det er urealistisk at SV vil få gjennomslag for en kraftig økning av barnetrygden. Da bør de heller prioritere mer målrettede tiltak.

Et av de viktigste tiltakene har SV allerede fått gjennomslag for: barnehage for alle. Dagens Høyre- og Frp-regjering har sammen med KrF og Venstre differensiert prisen, slik at familier med lav inntekt må betale mindre for barnehageplass. Det er en god løsning.

Over halvparten av barna som lever i familier med vedvarende lavinntekt, har innvandrerbakgrunn. Svaret ligger derfor mer i integrering enn kontantytelser. Innvandrere må ut i godt betalte jobber. Barnetrygden gir ikke et insentiv til det.

Barnetrygden er i dag en lite virkningsfull utgiftspost. For fattige familier, er summen for lav til å virkelig utgjøre en forskjell. For familier med god råd, er den en unødvendig bonus.

En moderat økning vil ikke endre dette. En kraftig økning vil kunne hjelpe for de med lavest inntekt. Samtidig vil det gjøre at skattebetalerne gir bort enda mer penger til folk som ikke trenger det.

SV fortjener honnør for at de prioriterer kampen mot barnefattigdom. Men økt barnetrygd for alle er en dårlig prioritering.