Syv år er lenge nok

Forslaget til nytt krav for statsborgerskap er for strengt, og kan virke mot sin hensikt.

Publisert:

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Norsk statsborgerskap skal henge høyt. Men for innvandrere må det være mulig å oppnå norsk pass og stemmerett innen rimelig tid, uten at de fullstendig mister motet. Det er bra for integreringen, og det er bra for landet at innbyggere blir til borgere.

Høyre- og Frp-regjeringens forslag om å utvide botidskravet for å få norsk statsborgerskap fremstår mer som symbolpolitikk enn noe som skal gjøre Norge tryggere eller gi bedre integrering.

I dag må man oppholde seg syv år i Norge før man kan søke om statsborgerskap. Regjeringens forslag er å øke kravet til ti år. Statsborgerskap gir stemmerett ved stortingsvalg og et norsk pass som kommer godt med i utlandet.

Les også

Listhaug vil stramme inn vilkårene for å få norsk statsborgerskap

«Personer som blir norske bør ha langvarig tilknytning til Norge», uttalte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i forbindelse med at forslaget ble sendt ut på høring. Ti år er rett nok tre år lengre enn syv år, men det er vanskelig å forstå at forskjellen på noen måte skal være avgjørende.

Valget av tall synes å være noe tilfeldig. Først og fremst ser det ut som regjeringen ønsker ytterligere innstramminger i innvandringspolitikken.

Blir forslaget vedtatt, vil Norge ha de strengeste kravene i Skandinavia og strengere krav enn USA. Det er neppe et problem for en regjering som allerede har ytret ønske om å ha Europas strengeste asylpolitikk. Men det er ingenting å tjene på å være strengest.

Det bør være et mål at flere som bor permanent i Norge, også skal bli norske statsborgere.

For det første fordi det sikrer dem demokratiske rettigheter. De er underlagt norske skatter og lover, men uten statsborgerskap kan de ikke være med på å påvirke dem. Uten statsborgerskap vil de ikke ha samme tilgang på hjelp fra staten dersom noe skulle skje i utlandet.

Les også

Hvor ble det av mer åpenhet, demokrati og humanitet?

For det andre fordi et norsk pass gir en sterkere tilknytning til landet. Det er både et formelt og et symbolsk bånd som viser at alle nordmenn deler de samme pliktene og rettighetene.

I stedet for å øke botidskravet, burde Listhaug følge opp Frp-landsmøtets vedtak om å tillate dobbelt statsborgerskap. Å gi folk mulighet til å beholde passet fra sitt fødeland, vil trolig gjøre at flere innvandrere også ønsker å bli norske statsborgere.

Regjeringen må ikke la ønsket om å være streng ødelegge for integreringen. Det er ikke et problem om Norge skriver ut flere pass.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».