Sviket mot tyskerjentene

Den offentlige unnskyldningen kommer langt på overtid, men er likevel en riktig og viktig oppreisning.

INTERNERT OG FORVIST: Etter krigen ble flere tusen kvinner fratatt sitt norske statsborgerskap, og tusenvis ble satt i interneringsleirer eller deportert. Det finnes ingen unnskyldning for den inhumane behandlingen og fordømmelsen «tyskerjentene» ble utsatt for, skriver BT på lederplass.

Publisert:

De ble skamklippet, stigmatisert, internert og landsforvist. Behandlingen av «tyskerjentene» under oppgjøret etter andre verdenskrig var skammelig og uakseptabel.

Norge sviktet som rettsstat, både gjennom de systematiske hevntoktene i statlig regi, og for å la den brutale gatejustisen passere. Det er betimelig at statsminister Erna Solberg (H) endelig gir disse kvinnene og deres etterkommere en unnskyldning på vegne av nasjonen.

Les også

Tyskerjentene får statlig unnskyldning

Det finnes ingen sikre tall på hvor mange kvinner som var såkalte «tyskerjenter», og hva de ble utsatt for. Anslaget varierer fra 30.000 til 100.000 kvinner, og at de fødte mellom 10.000 og 12.000 barn, ifølge Aftenposten.

De fleste kvinnene var verken overløpere eller krigsprofitører. Tyskerjentenes forbrytelse var å forelske seg i tyske menn. De brøt ikke norsk lov, og var derfor ikke omfattet av det formelle krigsoppgjøret. Likevel ble de straffet, uten lov og rettferdig rettergang.

Etter krigen ble flere tusen fratatt sitt norske statsborgerskap. Tusenvis ble satt i interneringsleirer eller deportert til Tyskland. I ettertid ble de fleste nektet innreise til Norge. Sakspapirene viser at tiltakene var motivert av straff og hevn, ifølge Aftenposten.

UNNSKYLDNING: Onsdag 17. oktober ga statsminister Erna Solberg (H) «tyskerjentene» en offisiell unnskyldning på vegne av staten. «Rettsstaten sviktet dem», sier hun til Aftenposten.

Les også

599 i Bergen mistet statsborgerskapet

Den offentlige unnskyldningen som omfatter kun overgrepene myndighetene selv sto for, og ikke skamklippingen og trakasseringen kvinnene ble utsatt for av sivilbefolkningen.

Statsminister Erna Solberg er likevel forbilledlig klar på at det offentlige Norge burde hindret slike aksjoner, og at staten systematisk bidro til å forverre tilværelsen for kvinnene. Hun understreker at det var grovt urimelig å frata dem statsborgerskapet, og at kvinnene ble utsatt for «en moralistisk hevn».

Et annet aspekt er at hevnaksjonene rammet kjønnene så ulikt. Det ble sett gjennom fingrene med menn som tjente penger på tyske krigsforbindelser, og mennene som fant seg tyske kvinner ble verken straffet eller landsforvist, ifølge Aftenposten.

Det er fullt mulig å forstå etterkrigstidens raseri mot nordmenn som samarbeidet med okkupasjonsmakten, og som med det sviktet sine landsmenn og satte liv i fare. Det finnes likevel ingen unnskyldning for den inhumane behandlingen og fordømmelsen «tyskerjentene» ble utsatt for.

Det er over 70 år siden krigsoppgjøret, og de fleste som statens offisielle beklagelse er rettet mot, er døde. Unnskyldningen har likevel en verdi. Skammen og hetsen har også rammet kvinnenes barn og barnebarn. Selv om en offentlig unnskyldning ikke kan rette opp i gammel urett, er det en viktig anerkjennelse av statens formidable svik.