Drøy politiaksjon

Vilkårlige hundesøk for å finne narkotika blant skoleelever er uakseptabel maktmisbruk.

NARKOSØK: Ti politibetjenter, fire politistudenter og to narkotikahunder besøkte Flora videregående skule denne uken. Politiets fremgangsmåte er maktmisbruk, skriver BT på lederplass. Foto: Marita Aarekol

Publisert:

Tirsdag fikk Flora videregående skule besøk av et massivt politikorps. Poenget var å drive forebyggende arbeid mot narkotika. I stedet utviklet besøket seg til en regelrett narkoaksjon, hvor ti politibetjenter, fire politistudenter og to narkotikahunder deltok.

Hundene markerte mot to av elevene ved skolen, og i etterkant gjorde politiet undersøkelser hjemme hos dem.

Politiets fremgangsmåte er svært kritikkverdig, og i verste fall lovstridig.

Les også

Politiet skulle informere skolen om narkotika. Det endte med at to elever ble innbrakt.

Ifølge politiet var hensikten med søket å vise at det alltid er en viss fare for å bli oppdaget. Problemet er at politiet ikke kan drive ransaking uten konkret mistanke om straffbare forhold.

Politiet hevder riktignok at hundenes markering mot de to elevene oppfyller lovens krav til «skjellig grunn til mistanke», og at de dermed hadde hjemmel til husransakelse. Det er en diskutabel tolkning, som uansett ikke forsvarer at hundene fikk drive søk mot elevene i utgangspunktet.

Hans Fredrik Marthinussen, jussprofessor ved Universitetet i Bergen, reagerer sterkt på politiets fremgangsmåte, og mener den er i strid med både lovverk og klare instrukser fra både Justisdepartementet og Riksadvokaten.

Når politiet går til aksjon under dekning av forebyggende arbeid, fratar de elevene grunnleggende rettsvern.

«Det er så hinsides langt utenfor de rammene som gjelder at det er straffbart som grov uforstand i tjenesten», sier Marthinussen, og tar til orde for at saken må anmeldes. Det bør skje, ikke minst for å få klarlagt hvilke føringer som gjelder.

Les også

Jussprofessor: – Dette er åpenbart lovstridig

Politiet forsvarer seg også med at det er inngått et samarbeid om rusforebyggende arbeid med fylkeskommunen og den videregående skolen. Selv om det er forståelig at skolen ønsker å ta grep om et voksende narkotikaproblem, er det irrelevant.

Riksadvokaten gikk gjennom retningslinjene for aksjoner mot elever etter en liknende aksjon i Vestby i 1998. Konklusjonen den gang var at utvendig undersøkelse av skolesekker må regnes som ransaking, med et fremtredende element av tvang.

Skolen har ikke myndighet til å godkjenne slik bruk av politimakt mot elever.

Politiet har dessverre en lei historikk med å tøye hjemler i kampen mot narkotika. Denne saken har tydelige paralleller til politiets praksis med å ta førerkortet fra hasjbrukere på tynt grunnlag. Det er urovekkende at politiet tillater seg å ignorere klare instrukser og hjemmelskrav. Den slags maktmisbruk er uakseptabelt.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».