Mobilfri sone

Det bør være en selvfølge at elever ikke får bruke mobiltelefon i undervisningen.

NULLTOLERANSE: Selv om et nasjonalt forbud ikke er veien å gå, er diskusjonen om mobilbruk i skolen viktig og relevant, skriver BT på lederplass. Berit Roald, NTB scanpix

I september innfører Frankrike totalforbud mot bruk av mobiltelefon i den offentlige skolen. Professor og tidligere undervisningsminister Gudmund Hernes (Ap) har i den forbindelse tatt til orde for en tilsvarende linje i Norge.

Det er åpenbart at norske elever ikke skal drive med mobiltelefon i timen. Sosiale medier og annen nettbruk distraherer og ødelegger konsentrasjonen. Et statlig forbudsregime bør likevel ikke være nødvendig for å hindre at telefoni får forstyrre skolegangen.

Les også

Frode Bjerkestrand: Generasjon hjelpeløs

Det er ingen grunn til å rope på mer stat når en sak kan løses på et lokalt og ubyråkratisk nivå.

Landets skoleledere har allerede vid myndighet til å regulere atferd og sette grenser for sine elever. I en undersøkelse NRK gjorde blant norske rektorer i 2016, svarte 43 prosent at de hadde innført ulike varianter av mobilforbud på sin skole.

Forbudsivrige politikere må ha tillit til at norske rektorer legger til rette for god undervisning og tar kloke valg på vegne av sine elever, i samråd med foreldre og foreldrearbeidsutvalg (FAU).

Selv om et nasjonalt forbud ikke er veien å gå, er diskusjonen om mobilbruk i skolen viktig og relevant.

Telefonbruk er blitt en stadig større kilde til distraksjon, for hele befolkningen. En studie fra London School of Economics viste at vanskeligstilte elever klarte seg bedre på skoler hvor mobil var forbudt.

Tilhengerne av forbud argumenterer med avhengighet, nettmobbing og dårlig konsentrasjonsevne. Slike problemer truer åpenbart både elevenes trivsel og læring, og må tas alvorlig.

Derfor er det arrogant og useriøst av Elevorganisasjonens ledelse å avfeie saken med at mobilbruk i timen ofte er resultat av at undervisningen oppleves uinspirerende eller irrelevant.

Mobilbruk representerer et problem i enhver undervisningssituasjon, uansett innhold.

Det er urealistisk å tro at elevene selv klarer å motstå presset og sette grenser for egen mobilbruk.

«Når jordmorforeningen nylig følte behov for å lage retningslinjer for foreldrenes mobilbruk i fødeavdelingen, kan vi egentlig forvente at unge mennesker skal ha bedre impulskontroll», spør Høyre-politiker Mathilde Tybring-Gjedde i en kronikk i VG.

Hun har gode poenger: Selv ikke verdens morsomste lærer kan konkurrere med sosiale medier. Elevene trenger klare rammer og tydelig klasseromsledelse.

Det er skolens ansvar å legge til rette for konsentrasjon og uforstyrret læring. Det innebærer å skåne elevene for den enorme distraksjonen mobiltelefonene utgjør.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».