Boikott løser ingenting

Utestengelse fra den offentlige debatten er feil verktøy mot ytterliggående meninger.

Publisert:

FRI PRESSE: Redaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, har blitt møtt med kraftige reaksjoner etter at avisen inviterte Resett-redaktør Helge Lurås til et debattmøte i august. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Under Arendalsuka inviterte Klassekampen den omdiskuterte Resett-redaktøren Helge Lurås til paneldebatt om motstrømsmedier. Det har ført til krav fra flere hold om såkalt no-platforming; å nekte noen offentlig opptreden fordi man misliker det de står for.

«Må vi rulle ut røde løpere for intoleransens ambassadører», spurte forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali i Morgenbladet.

Uansett hvor mye man misliker den hatske retorikken som spiller seg ut på nettstedet Resett, er utestengelse fra det offentlige ordskiftet en uverdig respons. Boikott er både irrasjonelt og skadelig.

Les også

Kraftig kritikk mot SVT etter partilederdebatten fredag. Sverigedemokraterna boikotter SVT

Forfatter Guro Sibeko mener det er til skade for ytringsfriheten å legitimere det høyreradikale Resett som en verdig motdebattant. Men det er vel så skadelig for ytringsfriheten at en rettroende majoritet skal få sensurere den offentlige debatten og gjøre den til et «oss mot dem».

Det er naivt å tro at ytterliggående meninger kan ties i hjel. De må heller konfronteres og utfordres. Kjernen i ytringsfriheten er nettopp å slippe alle synspunkt til, også dem man misliker.

Les også

Hvorfor har dere så mye hat?

Et sentralt argument for no-platforming er å skåne folk mot hets.

Det må åpenbart gå en grense ved sjikane, menneskeforakt og ulovlige ytringer. Men som Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås peker på, er det ikke modererte debatter og redigerte medier som er problemet. Det er i de uredigerte avkrokene av nettet at hatefulle ytringer blomstrer og normaliseres.

Ved å invitere folk med ytterliggående meninger inn i den ryddige delen av samfunnsdebatten, kan man jo håpe at det påtvinger dem en mer anstendig diskusjonsform.

Det er selvsagt ingen ukomplisert øvelse. Debatt med kontroversielle stemmer må stille høye krav til arrangørene.

Klassekampens redaktør Mari Skurdal svarer Ali med at Klassekampen vil ta vår tids strider på alvor, og med stolthet trykke stemmer som evner å finne vei i grumsete farvann. Det er en betydelige sunnere strategi enn boikott og utestengelse.

Det er all grunn til å anta at no-platforming virker mot sin hensikt.

For eksempel opplevde den tidligere redaktøren for høyreorienterte Breitbart News betydelig oppsving i oppmerksomhet og popularitet etter at han ble nektet å tale ved Berkely University.

«De som blir nektet en plattform, inntar med glede martyrrollen», sier ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) til Klassekampen.

Med det peker hun på en vesentlig mekanisme. Forhåndssensur bidrar kun til enda mer polarisering.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».