Prinsipielt på bærtur

Twitter og Facebook skjerper kampen mot hatprat og trusler, men risikerer å innsnevre ytringsrommet.

FACEBOOK PÅ VILLE VEIER: At selskapet har behov for å skjerpe seg, er forståelig. Men å akseptere trusler og i verste fall vold mot enkeltindivider på så spinkelt grunnlag som medieomtale, hører ingen steder hjemme, mener BT. Marcio Jose Sanchez, NTB scanpix

Twitter og Facebook har endret sine personvernstandarder, i et forsøk på å komme trusler og hatefulle innlegg til livs.

Intensjonen er bra, men resultatet blir nok en gang et uttrykk for forvirringen som råder i selskapenes sjefskontorer.

Twitter har skjerpet reglene mot det de kaller «hatsk atferd». Regelen gjelder spesielt språkbruk som dehumaniserer andre på grunnlag av religion.

Innlegg som handler om å straffe, utslette eller stenge ute enkelte religiøse grupper, vil bli fjernet, dersom de blir rapportert.

Les også

Trym Aafløy er ingen privatperson lenger

Kampen mot antisemittisme og islamofobi er prisverdig. Men her setter Twitter diskutable grenser for ytringsfriheten.

Spørsmålet er hvem som skal definere hva «hatsk atferd» er, og etter hvilke kriterier. Regelen kan føre til økt moralsk panikk og selvsensur, der legitim samfunnskritikk blir undertrykket.

Facebook forsøker seg på samme grep. Selskapet forbyr nå innlegg med trusler som kan føre til vold mot individer eller grupper, med ett komplett absurd unntak.

Trusler skal være tillatt, dersom de rettes mot «mennesker eller grupper som mediene vurderer som farlige».

Facebook mener altså at personer som er beskrevet av mediene som kriminelle, voldspersoner, seksualforbrytere eller terrorister, er fritt vilt for nettstedets medlemmer.

Facebook sliter med medlemsflukt og omdømmetap. Ikke minst på grunn av sin hyklerske sensurvirksomhet.

Selskapet har alltid vært hypersensitivt overfor bilder av nakne mennesker, men lot for eksempel massedrapsmannen Brenton Tarrant filme massakren i Christchurch på New Zealand på direkten i mars i år.

Les også

Aktivistenes nye klær

At selskapet har behov for å skjerpe seg, er forståelig. Men å akseptere trusler og i verste fall vold mot enkeltindivider på så spinkelt grunnlag som medieomtale, hører ingen steder hjemme.

Risikoen for manipulasjon, hevntokt, selvjustis og folkedomstoler er overhengende. Facebook bør umiddelbart revurdere regelen.

Det er problematisk når private gigantselskaper i realiteten blir en verdensomspennende offentlighet, og danner grunnlaget for debatt og demokrati mange steder.

Sosiale mediers personvernstandarder ser ut til å bli mer og mer preget av selskapenes hjemland, USA. Dermed blir de også mer farget av amerikansk moralisme og justis.

Den lemfeldige omgangen med ytringsfriheten viser hvor dårlig selskapene takler dette globale redaktøransvaret.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».