For tidlig å avskrive fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg kan bli et gode for pasientene, men da må helseministeren justere på ordningen.

Publisert: Publisert:

Om helseminister Bent Høie ønsker at fritt behandlingsvalg skal bli en viktig del av norsk helsevesen, må han også være villig til å justere ordningen slik at den treffer. Onsøien, Ole Gunnar / NTB scanpix

Færre enn tusen personer har benyttet seg av fritt behandlingsvalg siden ordningen ble innført i fjor. Det er trygt å slå fast at ordningen ikke har ført til kompetanseflukt fra sykehusene eller rasering av det offentlige helsetilbudet.

Regjeringen har brukt store ressurser på en reform pasientene foreløpig ikke tar i bruk. Helseminister Bent Høie bør være skuffet.

Feilen er ikke at pasientene vegrer seg for å la seg behandle av private aktører. Tvert imot. Veksten i private helseforsikringer er betydelig.

Det er for tidlig å avskrive fritt behandlingsvalg som feilslått politikk. Ordningen kan og bør bli et gode for pasientene. Den kan gi kortere ventetider, men ikke minst er et fordel i seg selv at pasientene kan velge hvor de får sin behandling.

Les også

Fritt behandlingsvalg blir nesten ikke brukt

Men for at ordningen skal bli en suksess, må helseminister Bent Høie (H) gjøre noen grep.

Flere private aktører har latt være å ta del i Fritt behandlingsvalg fordi satsene er for lave. Det er nettopp prisen som i stor grad avgjør omfanget av reformen. Store aktører som Aleris og Volvat har takket nei til å delta. Det er forståelig at Høie ønsket å gå forsiktig frem. Han kan ikke åpne pengesekken hver gang helseaktørene vil ha bedre betalt, og som forvalter av skattebetalernes penger gjør han rett i å holde igjen.

Men om han ønsker at fritt behandlingsvalg skal bli en viktig del av norsk helsevesen, må han også etterhvert være villig til å justere prisen.

Informasjon om retten til fritt behandlingsvalg ser ikke ut til å ha nådd godt nok ut til pasientene. I Dagens Medisin har det vært hevdet sykehusene direkte motarbeider private aktører, men det generelle bildet er nok heller at det fortsatt mangler informasjon om ordningen.

Regjeringen bør forsikre seg om at pasientene får informasjonen de skal ha om hvordan de kan velge behandlingssted. Særlig i de tilfellene der det finnes en mulighet til å få behandlingen utført raskere ved hjelp av fritt behandlingsvalg, må informasjonen nå frem.

Les også

- 1000 pasienter er ikke så lite

Det trenger på ingen måte være et mål i seg selv at flest mulig pasienter benytter seg av fritt behandlingsvalg. Ikke alle pasienter ønsker å forholde seg til muligheten for å velge å få behandlingen utenfor det offentlige helsevesenet.

Pasientene må uansett til konsultasjon i det offentlige systemet for å få dokumentert sin rett til spesialistbehandling, og da kan det enkleste i mange tilfeller være å fortsette den videre behandlingen der.

Dessuten er ventetiden for mange behandlinger også betydelig kortet ned de senere årene. Når færre pasienter er frustrerte fordi de må vente lenge på behandling, kan det påvirke etterspørselen etter raskere, private alternativer.

Men når under tusen av totalt 1,5 millioner behandlinger er blitt utført gjennom fritt behandlingsvalg, har reformen ikke vært helt vellykket. Det kan den fortsatt bli, om Høie velger å gjøre fritt behandlingsvalg viktig.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».