Clintons bratte bakke

Republikanerne er favoritter til å vinne presidentvalget neste år.

Publisert:

Denne uken bekreftet Hillary Rodham Clinton at hun gjør et nytt forsøk på å bli USAs president. For snart åtte år siden ble hun — overraskende - danket ut av Barack Obama i kampen om nominasjonen for Demokratene. Denne gangen antas det at hun ikke vil møte tung nok motstand i egne rekker.

Clinton er en erfaren kandidat. Hun er senator fra New York og har vært utenriksminister. Og så ble hun naturligvis landskjent som en mer enn vanlig aktiv presidentfrue i Bill Clintons tid i Det hvite hus fra 1992 til 2000. At hun kan bli USAs første kvinnelige president, burde gi henne en del ekstra, sikre stemmer blant andre kvinner.

Likevel kan hun knapt anses å være favoritt, selv om hun foreløpig leder på målingene uansett hvilken av de sannsynlige republikanske kandidatene hun måles mot.

Én viktig grunn er at ett parti sjelden får mer enn to perioder på rad i Det hvite hus. I etterkrigstiden heter unntaket George H.W. Bush. Han var Ronald Reagans visepresident fra 1980 til 1988, og fikk da ta over stafettpinnen. Reagans popularitet var høy i 1988, langt høyere enn Barack Obamas er nå.

Hillary Clinton er mer enn vanlig kontroversiell. Det henger delvis sammen med at hennes mann var - og er - både elsket og hatet, men hun har også sin egen bagasje. Ikke alt hun gjorde som utenriksminister var like vellykket. Hun assosieres dessuten med Wall Street og det rike establishment i USAs nordøstre hjørne.

Hillary Clinton vil neste år være nesten like gammel som Ronald Reagan var da han ble president. Hvis velgerne etterspør erfaring, kan det bli en fordel, men det motsatte er like lett å se for seg.

Presidentvalgkamper blir som regel stygge, og Hillary Clinton vil få på pukkelen både for at hun er kvinne, at hun er nærmere 70 og at hun er sin manns kone. I tillegg kommer en masse vi i dag knapt kan se for oss. Mange amerikanere tror jo fortsatt at Barack Obama er muslim.

Hvis hun likevel vinner, vil det være fordi hun - som Obama - satser på en politikk som hjelper den jevne amerikaner. Demokratenes tema er økonomi, helseforsikring, like muligheter og rettigheter.

Republikanerne vant mellomvalgene til Kongressen i fjor høst, men er på mange måter splittet. Ved de to siste valgene stilte partiet med presidentkandidater fra den moderate fløyen, John McCain og Mitt Romney, som likevel måtte forfekte standpunkter fra partiets høyrefløy, for eksempel motstand mot selvbestemt abort.

Nå stiller sterkere folk, som tidligere senator Marco Rubio, mye yngre enn Clinton, og sønn av to fattige, cubanske immigranter. Rubio assosieres med den konservative Tea Party-bevegelsen, men er uten de skarpeste kantene. Clinton foretrekker neppe ham som motkandidat.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».