Fedje-samfunnet fortener ny stortingssak

Regjeringa bør sikre at alle alternativ i ubåt-saka er grundig vurdert.

VRAKET: Ubåten «U 864» ligg vest for Fedje, og har gjort det sidan 1945. Bør vraket bli heva eller dekt til?

Fred Ivar Utsi Klemetsen

Vest for Fedje ligg vraket av ubåten «U 864» på 150 meters djup. I 15 år har skiftande regjeringar vurdert kva ein skal gjere med ubåten, og ikkje minst med dei 65 tonna flytande kvikksølv som ligg om bord.

I statsbudsjettframlegget for 2019 har regjeringa lagt inn 30 millionar kroner til å planleggje tildekking. Det er bra at det skjer noko i ubåt-saka. Måten det skjer på, er derimot ikkje like god.

Tildekkinga er meint å hindre absolutt all lekkasje dei første 3400 åra. Eit slikt vedtak bør ikkje kome i form av eit løyvingsvedtak i statsbudsjettet, men bør få ei skikkeleg handsaming gjennom eiga sak i Stortinget. Dette har opposisjonen gått inn for, og det bør regjeringa følgje.

Framleis blir det lansert nye måtar å heve ubåten på. Subsea-fagmiljøet melder om rask teknologiutvikling på området. Med andre ord: Løysingar som ikkje eksisterte for fem og ti år sidan, kan vere mogleg å ta i bruk no. Dei bør bli vurderte.

Les også

BT20: Slik førte ein hemmeleg naziplan til ein av dei største miljøfarane på Vestlandet

Dei fleste av dei som har makt i ubåt-saka, har det til felles at dei ikkje bur på eller ved Fedje. Makthavarane må ta høgd for at sjølv om faglege råd har peika på at tildekking er ei god løysing, vil uroa framleis vere der: Er dette verkeleg den beste løysinga? Er alle alternativ grundig vurderte? Den uroa er det mogleg å gjere noko ved.

Ei eiga stortingssak vil òg skape legitimitet rundt avgjerda: Både dei som røystar for tildekking og dei som vil ha heving, vil måtte stå ansvarlege for korleis dei røystar. Ingen kan gøyme seg bak at dette var ei lita line i eit stort statsbudsjett.

Lindås-ordførar Astrids Aarhus Byrknes (KrF) sa tidlegare i veka til BT at ho trudde KrF vil gå inn for å løfte denne saka ut av budsjettforhandlingane. «Erna Solberg har sagt til meg at dette ikkje er ei prestisje­sak for regjeringa», sa Byrknes. Det er all grunn til å håpe at ho har rett. Det tener i så fall regjeringa til ære.

Denne saka tener ikkje på bombastiske påstandar frå nokon av sidene – i alle fall ikkje før ein kan slå seg til ro med at alle moglege løysingar har fått si vurdering. Difor bør ho vurderast i ei skikkeleg stortingssak. Men der bør sluttstrek setjast.

Folket og naturen på kysten fortener både ei grundig handsaming om ei snarleg løysing. Båe delar er faktisk mogleg.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».