Personvern under press

Digitalt grenseforsvar innebærer masseovervåking av norske borgere. Flere enn Venstre burde sette foten ned.

Publisert: Publisert:

VIL OVERVÅKE: I den nye regjeringserklæringen går Høyre og Frp inn for å utrede og etablere et digitalt forsvar av landets grenser. På vei inn i regjeringen varslet Venstre at de ikke vil stemme for når saken kommer til Stortinget. Selv om målet er trygghet, er tiltaket er svært lite betryggende, skriver BT på lederplass. Bøe, Torstein / NTB scanpix

Regjeringen vil la Forsvarets etterretningstjeneste overvåke all datatrafikk inn og ut av Norge. Venstre har allerede tatt dissens. Det gjør partiet klokt i. Digitalt grenseforsvar (DGF) er en trussel mot privatlivet til hele befolkningen. Selv om målet er trygghet, er tiltaket er svært lite betryggende.

Les også

Venstre varsler dissens mot overvåking

Poenget med digitalt grenseforsvar er å fange opp sabotasje, trusler mot rikets sikkerhet og terrorvirksomhet som blir koordinert via nettet. Ifølge Lysne II-utvalget, som utredet saken for regjeringen, har slike trusler eskalert og blitt stadig mer komplekse.

Problemet er at også ordinær, uskyldig kommunikasjon mellom norske borgere uunngåelig blir fanget opp av grenseforsvaret. Selv om dette er informasjon E-tjenesten ikke skal ha innsyn i, er det umulig å filtrere bort. Konsekvensen er masseovervåking av norske borgere.

Lysne II-utvalget underslår på ingen måte at grenseforsvaret er svært inngripende for personvernet, og anbefaler et «strengt kontrollregime». Formålet bør utelukkende være utenlandsetterretning, og informasjonen bør ikke under noen omstendighet kunne benyttes som bevis mot tiltalte i straffesaker.

Slike advarsler gir all mulig grunn til skepsis. Alle kontrollregimer har smutthull. Tilgjengelig informasjon har en tendens til å bli brukt. De siste årene har bruken av skjulte tvangsmidler eskalert. Politiet har fått stadig utvidede hjemler. All empiri viser at personvernet taper når det stilles opp mot terrorfrykt og alvorlig kriminalitet. Det er stor fare for utglidning.

Etter at rapporten ble sendt på høring, har advarslene nærmest stått i kø.

Direktoratet for e-helse er bekymret for at kryptert helseinformasjon skal havne i feil hender. Dommerforeningen mener forslaget er «en svært inngripende kommunikasjonskontroll».

«Jo mer informasjon om borgerne vi lar staten samle, desto mer makt har den over oss alle», sa Advokatforeningens leder Jens Johan Hjorth under årstalen sin i november.

Lysne-rapporten selv har viet et helt kapittel til motforestillinger. De mest åpenbare er retten til privatliv og risikoen for misbruk, både fra myndighetene selv, og fra kriminelle og statsfiender.

Fadesen med EUs datalagringsdirektiv, som til slutt ble underkjent av EU-domstolen, burde være en vekker for politikere med kontrollbehov.

Digitalt grenseforsvar er like inngripende og krenkende, og har uoversiktlige konsekvenser. Det finnes ingen garanti for at et strengt kontrollregime vil stå seg i møte med fremtidens ­politiske og teknologiske utvikling.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».