Ikke over for Uber

Uber forlater Norge med en oppfordring om bedre regulering. Det bør de få.

Det kontroversielle transportselskapet Uber legger ned drosjetjenesten i Norge fra slutten av oktober. Det skjer åpenbart for å legge press på regjeringen. Ubers tilbaketrekning sammenfaller nemlig nøyaktig med fristen Eftas overvåkingsorgan ESA har pålagt regjeringen for å tilpasse det særnorske drosjemonopolet til Europas frie marked.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vil ikke røpe hva planen er, men den åpenbare løsningen er å skrote dagens rigide reguleringsordning.

Det har ikke vært enkelt å drive innovativ skyssformidling i Norge. Uber fikk nettopp en bot på fem millioner kroner for brudd på yrkestransportloven. Nå ønsker selskapet å signalisere at de vil bli regulert, ifølge Norges-sjef Carl Edvard Endresen.

Kravene fra ESA handler imidlertid ikke primært om Uber, men om at dagens løyvesystem hindrer fri konkurranse. Det fører til høyere pris og lavere kvalitet.

Det som skaper størst misforhold mellom tilbud og etterspørsel, er kravet om at norske sjåfører skal kjøre drosje i full stilling. Dermed er antallet taxier verken tilpasset julebordsesong eller labre perioder.

Konsekvensen av mislykket regulering er at drosjeprisene har økt med 65 prosent de siste ti årene, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Uber er på ingen måte noen perfekt representant for oppsidene ved delingsøkonomien. Selskapet har utvist en bøllete bedriftskultur og notorisk vilje til å omgå lover og regler. Uber mistet nettopp drosjelisensen i London, og er kastet ut av en rekke land. Men motvilje mot et enkeltselskap skal ikke avgjøre fremtidens spilleregler.

Det Uber for alvor har synliggjort, er hvor lite forbrukervennlig det regulerte drosjemarkedet er, og at det finnes mer fleksible og fremtidsrettede løsninger.

Tunge aktører som Delingsøkonomiutvalget, Produktivitetskommisjonen, Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet har alle gått inn for å deregulere taxinæringen, og samtidig gi Uber og tilsvarende selskaper strengere vilkår.

Flertallet i Delingsøkonomiutvalget anbefaler for eksempel å fjerne barrierene for å etablere seg ved å oppheve krav om både drosjeløyve og driveplikt. Det er en fornuftig vei å gå. Samtidig er det åpenbart at selskaper som Uber må møtes med strenge krav til kvalitet, sikkerhet, prisinformasjon og skatteinnbetaling.

Målet må være en transporttjeneste som er effektiv, klimavennlig og tilpasset kundenes behov. Det skjer ikke gjennom rigid regulering og bøtelegging, men ved å løfte hele taximarkedet inn i den digitale virkeligheten.