En reelt uavhengig komité

Nobelkomiteen trenger distanse fra Stortinget og norsk politikk.

Denne artikkelen er over to år gammel

Det er mulig å ha forståelse for kineserne. En tidligere statsminister, utenriksminister og stortingspresident ledet Nobelkomiteen som ga fredsprisen til Liu Xiaobo. I tillegg til Thorbjørn Jagland besto den stortingsoppnevnte komiteen av to tidligere statsråder og to tidligere stortingsrepresentanter.

Selvsagt fremstår dette som en pris fra det offisielle Norge.

Derfor burde diskusjonen om Carl I. Hagens deltakelse i Nobelkomiteen være en no-brainer. Så lenge han er 1. vara til Stortinget for Frp, bør han være uaktuell for prestisjevervet.

Det gjelder selvsagt ikke bare Hagen. Stortinget må velge medlemmer som gir større distanse mellom staten og komiteen.

De siste årene har Stortinget tatt slike hensyn. Dagens leder, advokat Berit Reiss-Andersen, har bare hatt en kort karriere som statssekretær for Arbeiderpartiet.

Høyres mann i komiteen, filosof Henrik Syse, har ikke en politisk karriere bak seg. Det har heller ikke Tone Jørstad, som ble utnevnt av Arbeiderpartiet og er tidligere direktør ved Falstadsenteret.

Selv om de gjerne har partiboken i orden, er dette folk med en rimelig distanse til det offisielle Norge.

Fremskrittspartiets nå avtroppende medlem Inger-Marie Ytterhorn har sittet i komiteen siden 2000. Før det hadde hun lang fartstid i partiet, både i lokalpolitikken i Bergen, på Stortinget og som ansatt.

Av dagens medlemmer er det Jagland som er mest problematisk. Ikke bare på grunn av hans CV fra norsk politikk, men også fordi han er generalsekretær i Europarådet.

Den dobbeltrollen er uheldig både for komiteen og for rådet, som jobber for å fremme menneskerettigheter i Europa. Som flere har påpekt, kan det gjøre det vanskelig for ham å tildele prisen til en opposisjonell i noen av organisasjonens 47 medlemsland, deriblant Russland.

Alfred Nobels testamente gir ikke Stortinget instrukser om hvordan komiteen skal velges.

Av hensyn til prisens integritet, må det unngås at den brukes som et verktøy i norsk utenrikspolitikk, eller at det fremstår slik. Av hensyn til norsk utenrikspolitikk, må komiteen være uavhengig, så dens tildelinger ikke hefter ved regjeringen.

Derfor bør ikke folk på varalisten til Stortinget få plass i komiteen. Det bør heller ikke folk som har holdt prominente politiske posisjoner.

I etterpåklokskapens lys er det klart at Jagland ikke burde blitt valgt. Nå bør Stortinget si nei til Hagen.