Før neste gang

Det gir edruelighet å minne om at Srebrenica-massakren ikke skulle skje i 1990-årenes Europa. Den skjedde. Et internasjonalt rettssamfunn basert på en domstol hindrer ikke gjentagelser, men det lager en barriere.

Publisert: Publisert:

Massakrer på folkegrupper hørte fortiden til, de tok slutt med Nazi-Tysklands fall. Europa var moderne, og intet lot seg skjule for et fjernsynskamera. Krigene i det tidligere Jugoslavia var gammeldagse, men hørte samtiden til, og verken FN eller mediesamfunnet kunne stanse dem.

Det hjalp ikke at nederlandske soldater sto i Srebrenica på vegne av FN. En massakre skulle ikke skje i Europa, av alle steder, men gjorde det likevel. Siden har liknende foregått mange ganger på steder hvor europeerne ikke venter annet enn at sånt hender. Utenfor Europa.

De overlevende fra Srebrenica krever nå erstatning fordi Nederlands soldater ikke forhindret massemordet. Det er en anklage mot FN, nederlendernes oppdragsgiver, som fortsatt er tilskuer når overgrep begås. Noen vil da henfalle til pessimisme av det lettvinte slaget, den som fastslår at dette kan ingen gjøre noe med. Da behøver man heller ikke prøve, siden det er så forgjeves.

Flere tusen ble skutt i Srebrenica. Flere hundre tusen ble drept i forsøket på et folkemord i Rwanda, hvor FN flyktet. FN erklærte Srebrenica som sikker by. Det var en løgn som ble avslørt.

En gransking fikk politiske følger i Nederland. Nederlenderne hadde sin del av ansvaret, FN resten. FN ga den utplasserte styrken et umulig oppdrag. Den kunne ikke garantere noe verdensorganisasjonen ikke ga den muligheten til å oppfylle. Men den gjorde galt verre.

Men FN er fortsatt ikke mer enn hva medlemslandene, først og fremst i Sikkerhetsrådet, vil. På Balkan drev Europa, USA og FN et spill som skulle gi inntrykk av handling, men som ble manøvrer for å skyve ansvaret for maktesløshet over på hverandre. Da det knep, ba europeerne USA om hjelp. Det er gjerne slik det går.

Vel kan vi låne Margaret Thatchers ironi om Europas forhold til 90-årenes Balkan: Det avverget ikke forbrytelsene, men sørget i det minste for å dømme dem. Opprettelsen av en permanent, internasjonal straffedomstol er like fullt et viktig steg for å gjøre folkerett og menneskerettigheter til mer enn veiledende anvisninger, noe stater og politiske ledere ustraffet kan overse. Den skal påvirke handlinger.

Det er en historisk anledning som Bush-administrasjonens USA valgte å avvise ved ikke å ratifisere avtalen om domstolen. USA dømmer selv. Men det kan ikke dømme en hel verden.

SREBRENICA: Det graves fortsatt frem ofre etter massakren. Nytter det å dømme noen?

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».