Styrehonorarene kan økes

Honorarene for å sitte i statlige styrer bør økes hvis det trengs, men ikke nødvendigvis i direkte utbetalinger.

SER PÅ SAKEN: – Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen åpner for å øke honorarene, noe som er fornuftig skriver Bergens Tidende på lederplass. Berit Roald, Scanpix

I et innlegg i Dagens Næringsliv 23. juli, skriver lederne for valgkomiteene i fire store norske selskaper at honoraret for å sitte i styrer bør heves.

Det er representanter fra Equinor, Yara, Hydro og Telenor som mener høyere honorarer er nødvendig for å konkurrere om de beste kandidatene til lederverv.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen åpner for å øke honorarene, noe som er fornuftig. Det er helt nødvendig å kunne konkurrere om de beste kandidatene til slike viktige verv. Samtidig må en eventuell økning være godt begrunnet. En overdreven lønn kan virke mot sin hensikt.

I selskapene de fire rekrutteringslederne representerer ligger styrelederhonoraret på mellom 500.000 og 800.000 kroner. Stillingen utgjør mellom 40 og 60 prosent årsverk, noe som gjør det vanskelig å ha en topplederjobb ved siden av.

Det er derfor en legitim bekymring at styrevervene ikke kan konkurrere med lønningene i andre stillinger, noe som kan gjøre at de beste kandidatene lokkes dit. I tillegg er styrehonorarene høyere i Sverige og Danmark, som da gir ytterligere konkurranse.

Styrevervs natur gjør det likevel naturlig at de ikke lønnes like høyt som for eksempel en daglig leder. Selv om mange rapporterer at styreverv har utviklet seg til å bli mer dyptgående de siste årene, er det i hovedsak mindre arbeidskrevende.

For å være den rette kandidaten for betydningsfulle styreverv, bør man også være motivert av mer enn det økonomiske. Dette bekreftes av danske Lone Fønss Schrøder, som er en tungvekter innen styreverv både i Norge, Sverige og Danmark.

Hun forteller at det aldri er lønnen som er avgjørende for hvilke verv hun velger, men heller hvilken virksomhet det er og om oppdraget er interessant.

Fønss Schrøder foreslår at man kan øke godtgjørelsen ved å honorere styremedlemmer i langsiktige aksjeposter, heller enn utelukkende i ren lønn.

Dette er et godt forslag. En av styrets viktigste funksjoner er å fungere som et kontrollorgan på vegne av investorene, og sørge for at disse driver bedriften på best mulig måte.

Dersom styremedlemmer får en økonomisk godtgjørelse av en slik størrelse og type at de blir økonomisk avhengige av den, forsvinner også noe av integriteten som kreves for å ivareta vervets funksjon.

Dette bør næringsminister Isaksen ha i mente når han nå vurderer å øke statlige styrehonorarer. Det er ikke problematisk at de tyngste styrevervene lønnes høyere, dersom det gjør stillingene mer attraktive. Men det bør gjøres på en klokere måte enn å sette pengene rett på medlemmenes kontoer.