Kundene i førersetet

Det er gledelig at regjeringen bygger ned drosjemonopolet og setter forbrukerhensyn foran taxinæringens interesser.

FREMSYNT: Deregulering er et viktig skritt på veien mot en mer effektiv og klimavennlig drosjenæring, skriver BT på lederplass. Foto: Marita Aarekol

Publisert:

Da transportselskapet Uber la ned og forlot Norge, var det med en oppfordring om bedre reguleringer. Det får de endelig.

«Nå tilpasser vi drosjeregelverket til folks forventninger om et lett tilgjengelig og effektivt drosjetilbud», lover regjeringen.

Det er på høy tid.

Det er mange innvendinger mot Ubers forretningsdrift, men selskapets etablering i Norge har i det minste synliggjørt hvor forbrukerfiendtlig og stivbent det norske drosjemarkedet er.

Drosjemonopolet har gjort det vanskelig å drive transporttjenester på en fleksibel og fremtidsrettet måte. Løyvesystemet skaper misforhold mellom tilbud og etterspørsel. I byene forkludrer det den frie konkurransen, i distriktene sliter folk med å få skyss når de trenger det.

Overalt er konsekvensen høye priser. Innenfor det siste tiåret har drosjeprisene økt med over 60 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

De kommende endringene i yrkestransportloven skal bøte på disse problemene. Målet er å ivareta både hensynet til konkurranse og sikre et tilgjengelig drosjetilbud i hele landet.

I dag er det sånn at fylkeskommunen bestemmer hvor mange som skal få løyve i hvert distrikt, gjennom en såkalt behovsprøving. Det skaper høy terskel for å etablere seg i markedet, fordi muligheten til å kjøre drosje forbeholdes noen svært få.

Det er dessuten krav om at disse har yrket som hovederverv. Det fører til overkapasitet og tomkjøring, noe som både er klimafiendtlig og driver prisene for hver tur oppover.

1. juli 2020 fjerner regjeringen både behovsprøvingen og kravet om at drosjene må være tilknyttet en sentral. Dermed blir det både enklere å få nye løyver og utvikle nye måter å formidle transporttjenester på.

Flere krav til sjåførene skal dessuten sikre at den som kjører har nødvendig kompetanse, og såkalte eneretter blir innført for å unngå rasering av tilbudet i distriktene.

Tiltakene er i tråd med anbefalingene til både Delingsøkonomiutvalget, Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet, og bør ønskes velkommen.

Deregulering er et viktig skritt på veien mot en mer effektiv og klimavennlig drosjenæring, som setter hensynet til forbrukere og miljø foran taxinæringens økonomiske interesse i å bevare utdaterte privilegier.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».