Litt enklere vanskelige valg

Helseminister Bent Høies prioriteringsmelding vil gjøre prioritering i helsevesenet enklere.

HELSEMINISTER: Prioriteringsmeldingen, som Bent Høie (H) la frem for Stortinget for noen dager siden, gir noen svar på de vanskelige spørsmålene om prioritering i helsevesenet. Tor Høvik

Alle gode formål i helsetjenesten kan åpenbart ikke støttes. Å velge hva, hvem og hvordan ressursene brukes for å bedre folks helse, er hverdagen for helsepersonell. Det gjelder både de som er tettest på pasientene og de som styrer helseforetakene.

Prioriteringsmeldingen, som helseminister Bent Høie (H) la frem for Stortinget for noen dager siden, gir noen svar på disse spørsmålene.

Meldingen er viktig fordi den tydeliggjør hvilken prinsipper som gjelder for prioritering i helsetjenesten. Veien frem til disse prinsippene har ikke vært en enkel affære. Norheim-utvalget, som skulle foreslå nye prioriteringskriterier, foreslo kriterier som møtte stor motstand. Dette gjelder særlig forslaget om «helsetap» som et kriterium. De som skulle anvende dette kriteriet i hverdagen, legene, hadde vanskeligheter med å forstå dette kriteriet.

Helseministeren endte heldigvis med å skrote kriteriet, og gå for den trauste, men likevel gode løsningen: De samme kriteriene som i dag eller som Bent Høie kaller det, «en videreutvikling av dagens kriterier».

Regjeringen foreslår med andre ord at hvordan pengene i helsevesenet skal brukes, skal avgjøres av nytte, ressurser og alvorlighet. Hvem som får behandling skal avgjøres av hvor mye nytte pasienten har av behandlingen, hvor mye behandlingen koster og hvor alvorlig sykdommen er.

Selv om disse kriteriene eksisterer i dag, er meldingen et bidrag til bedre prioriteringer. Den tar opp en rekke vanskelige prioriteringsdilemmaer, som for eksempel hva man gjør i tilfeller der pasienter selv ønsker å kjøpe dyre legemidler som det offentlig ikke kan tilby dem. Et annet dilemma er hvorvidt pasienter skal få lov til å betale seg til et bedre behandlingstilbud som i utgangspunktet ikke tilbys av det norske helsevesenet.

BT mener:

Les også

«Det er uholdbart at Norges nest største helseregion er lammet i en så lang periode»

Helseministeren er tydelig og skriver at det er uaktuelt for det offentlige å bistå pasienter som har skaffet legemidler på egen hånd. Regjeringen er også skeptisk til at man som pasient skal ha muligheten for å oppgradere seg til en bedre behandlingsstandard. Dette begrunnes med frykten for ytterligere todeling av helsevesenet.

Å prioritere er alltid vanskelig for helsepersonell, men ekstra vanskelig blir det når de politiske signalene er uklare. Meldingen bør gjøre det noe enklere å ta vanskelige avgjørelser, som i praksis ofte handler om liv og død.

Men hvor stor støtte helsepersonell opplever at de heretter får i sine valg, vil avhenge av arbeidet Helsedirektoratet skal gjøre når de utarbeider veiledere.

Les også:

Les også

Slik blir «Høie-pakkene»

Fremover er det grunn til å tro at prioriteringen vil bli enda tøffere. Det vil ikke bare være økonomien som begrenser hva slags hjelp pasienter får, men også tilgangen til helsepersonell. Flere ulike fremtidsforskrivninger viser at vi kommer til å ha et underskudd på helsepersonell.

Det er en fordel om valgene som tas i helsevesenet blir mest mulig konsistente og mest mulig forståelig for befolkningen. Både den langvarige debatten i forkant og stortingsmeldingen i seg selv bidrar til det.