Folkehelsen som kampsak

Helsedirektøren vil gjøre usunn mat dyrere og sunn mat billigere. Det er klok politikk. Derfor er det feigt når politikerne holder fingrene fra fatet.

TRUER FOLKEHELSEN: Strengere tiltak mot usunn mat skal gi et sunnere folk, mener helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. FOTO: Nu.Clear/Creative Commons

DET BLIR SAGT at krigsgenerasjonen — de som gjennomlevde den tyske okkupasjonen - er den sunneste generasjonen Norge noen gang har hatt. Det skyldtes i første rekke et sunt kosthold, der de usunne matvarene ofte var mangelvare. Også i tiden etter krigen var styresmaktene i en periode opptatt av folkehelsen, og prøvde gjennom avgiftssystemet å få folk til å velge de sunne alternativene.

Men det er lenge siden. Nå vegrer politikerne seg for å ta i saken. Det bør de ikke slippe unna med.

I DAGENS NORGE er det valgfrihet som gjelder. Billig og dårlig mat - såkalt junkfood - er tilgjengelig på de fleste gatehjørner, og uvesenet har satt seg også langt utenfor byene. I matvarebutikkene er det også slik at den sunne maten - den som helsemyndighetene anbefaler - ofte er dyrere enn de usunne variantene. Dette har flere uheldige konsekvenser.

En undersøkelse fra Nord-Trøndelag - som etter alt å dømme er representativ for hele landet - viser at to tredeler av nordtrønderne er overvektige. Her spiller nok flere faktorer inn, og for lite fysisk aktivitet er en av dem. Det andre stikkordet er ernæringen.

Den vil helsedirektør Bjørn-Inge Larsen ta fatt i. Til Aftenposten sier han at på samme måte som tøffe tiltak mot tobakk og alkohol har virket, tror han at strengere tiltak mot usunn mat skal gi et sunnere folk. Han mener tiden for snakk er over. Nå er det handling som gjelder.

HANS RESEPT er blant annet høyere avgifter på sukker og usunn mat, og tilsvarende avgiftslettelser på den sunne maten. I tillegg vil han forby reklame for usunn mat og sukker - særlig rettet mot de unge. «Vi har forbud mot alkohol- og tobakksreklame, og jeg ser ingen grunn til at vi ikke også skal innføre det for godteri, brus, fastfood og annen usunn mat», sier helsedirektøren.

Dette er tanker Norge også har lansert i Verdens helseorganisasjon (WHO), og som skal behandles der 17. mai. Der kan man kanskje håpe på amerikansk støtte, siden amerikanerne selv karakteriserer problemet som et av USAs største.

FOLKEHELSEN er altfor viktig til at den kan overlates til det personlige ansvar. Dette er også politikernes soleklare ansvar.

Derfor er det skuffende at statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helsedepartementet nærmest avviser alle forslagene over bordet, med begrunnelsen at de ikke lar seg gjennomføre i praksis. Det er en feig og unnvikende tilnærming til et problem som snart kan bli vår største nasjonale utfordring.

Hva mener du kan gi en bedre folkehelse?

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».