Våren som kan bli vinter

Egypts militære nøler med reformene de lovet, og nå skjer det mange fryktet: Islamistene rykker ut.

I Norge har vi, med god grunn, vært opptatt med vårt den siste uken. Men også ute i verden er sommeren uvanlig dramatisk. EU og USA sliter med alvorlige finanskriser, folk sulter på Afrikas horn, krigen i Libya raser

videre – og i Egypt går utviklingen etter Hosni Mubaraks avgang tidligere i år sin heller skjeve gang.

Militærkomiteen, som overtok makten i februar, lovet en serie reformer og frie valg. Selv skulle de bare sitte med makten midlertidig. Siden har ting gått meget tregt. Mange har mistet tålmodigheten med militærlederne. Stadig oftere går egypterne igjen på gaten, og dessverre tyder meldinger på at de også nå møtes med unødig autoritære mottiltak fra myndighetene.

Vinterens revolusjon i Egypt var ikke dominert av bestemte politiske grupperinger. Den var langt på vei en bred, folkelig manifestasjon. I den grad den ble tilknyttet bestemte politiske interesser, var det Egypts liberale og sekulære miljøer, ikke de religiøse. Det muslimske brorskap, Egypts store og velorganiserte islamistbevegelse, spilte ingen synlig rolle. Blant annet derfor ble også styrtingen av president Hosni Mubarak så godt

mottatt internasjonalt.

Helt til nå har islamistene opptrådt tilbaketrukket, og kun vist seg i små manifesteringer. Men torsdag og fredag mobiliserte de titusener på Tahrir-plassen og andre steder i Egypt. Mange av demonstrantene krevde Egypt som islamsk stat og innføring av sharialover.

Dette betyr at konflikten i landet igjen er i ferd med å bli satt på spissen. De sekulære og liberale ønsker at det først kommer på plass en ny grunnlov, som garanterer liberale rettigheter, herunder religionsfriheten som ikke minst Egypts kristne trenger. Islamistene ønsker frie valg snarest. De er bedre organisert enn andre politiske grupper, og kan fort profittere på det i et valg. Innflytelsen kan, frykter mange, bli brukt til å gjøre

Egypt til en islamsk stat, uten demokrati og mindretallsrettigheter.

Situasjonen er uoversiktlig, og kan fort bli farlig. Men foreløpig er det kanskje ikke nødvendig å rope full alarm. Også islamister må ha rett til å demonstrere for sine krav, og det som nå har skjedd bør mobilisere de sekulære og liberale til å gjøre også sine røster bedre hørt.

For militærkomiteen må de siste dagenes hendelser uansett tjene som et kraftig varsku. Hvis de ikke snarest får fart på reformprosessen og gjenvinner tilliten i befolkningen, kan også de selv stå utsatt til.

I kraft av sin størrelse og betydning, er Egypt et signalland for den arabiske våren, som mange optimister kalte vinterens begivenheter.

Store samfunnsendringer tar tid og kan koste blod, noe vi ser i for eksempel Syria, der Bashar Assads regime fortsatt prøver å kvele demonstrasjonene. Hvis Egypt forblir autoritært, kan det fort gå riktig galt også i andre arabiske land.

Synspunkter? Si din mening.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».