Usunn sprøyteskrekk

God og saklig informasjon er den beste vaksinen mot vaksinemotstand.

VIKTIG SPRØYTE: Liv og helse bør gå først. Det finnes ikke gode argumenter for ikke å ta MMR-vaksinen, mener BT. Ørjan Deisz

Et utbrudd av meslinger blant både voksne og barn i Sverige har igjen pustet liv i debatten om barnevaksinen MMR (meslinger, kusma og røde hunder).

Meslinger er blitt en sjelden sykdom i Norge etter at programmet for barnevaksiner ble innført i 1983. Men den potensielt dødelige sykdommen kan spre seg etter reising til utlandet, eller i miljøer der personer fremdeles ikke er vaksinert. Kampen mot meslinger er slett ikke over.

Liv og helse bør gå først. Det finnes ikke gode argumenter for ikke å ta MMR-vaksinen.

Les også

DEBATT: Sølje Bergman er farligere for barn enn vaksiner.

I det norske vaksinasjonsprogrammet får barn tilbud om MMR-vaksine når de er 15 måneder gamle, og når de fyller 12 år. I dag er om lag 95 prosent av norske barn vaksinert.

Tallet er høyt, men for folk med immunsvikt er de siste fem uvaksinerte prosentene likevel en helserisiko, som i verste fall kan føre til dødsfall. Det er forståelig at Immunsviktforeningen reagerer, når meslinger igjen sprer seg i nabolandet vårt.

Meslinger fører fremdeles til stor barnedødelighet i enkelte utviklingsland. Både økt reisevirksomhet og økt migrasjon kan føre til at smitten igjen kan spre seg.

Det meste alvorlige tilbakeslaget for barnevaksinene skjedde i 1998, da den britiske legen Andrew Wakefield hevdet at MMR-vaksinen kunne gi autisme hos små barn. Undersøkelsen skapte nærmest panikk verden over, og førte til at andelen meslingvaksinerte barn i Norge falt med ti prosent de neste årene.

Dette varte til 2004. Da ble Wakefield-rapporten trukket tilbake, etter at British Medical Journal avslørte alvorlige svakheter ved Wakefields forskning. Til overmål var den finansiert av vaksinemotstandere.

Les også

UROVEKKENDE: Meslingutbrudd i Sverige.

Siden den gang er vaksinemotstanderne flere ganger satt til veggs av vitenskapen.

Store undersøkelser fra Danmark og USA avviser kategorisk at MMR-vaksinen kan gi autisme eller alvorlige helseskader.

Selv om påstandene om vaksinens bivirkninger er ugjenkallelig avvist, vet man aldri når neste sjarlatan får global mediedekning for å mistenkeliggjøre MMR-vaksinen.

Å gjøre barnevaksine obligatorisk, bør likevel være siste utvei, for eksempel dersom vaksineandelen i befolkningen synker dramatisk.

Helsemyndighetene bør først og fremst velge virkemiddelet som har størst effekt, og det er som regel å styrke arbeidet med god og vitenskapsbasert informasjon.