Med rett til å kritisere

Arbeidsgivere i det offentlige må forstå at ytringsfriheten må veie tyngre enn lojalitetsplikten.

BLIR UNDERSØKT: På NRKs Dagsnytt 18 forrige uke, kritiserte lærer Simon Malkenes opptakssystemet til videregående skoler i Oslo. Skjermdump Dagsnytt 18/NRK

Grunnloven er klar og tydelig: «Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva anna emne som helst». Dette står i sterk kontrast til hvordan offentlige etater kan finne på å reagere når deres ansatte sier hva de mener.

På NRKs Dagsnytt 18 forrige uke, kritiserte lærer Simon Malkenes opptakssystemet til videregående skoler i Oslo. I etterkant har arbeidsgiveren satt i gang formelle undersøkelser om opptredenen hans, ifølge Aftenposten. Det er ukjent hva konkret som undersøkes, og utfallet av saken er ikke klart.

Men mye tyder på at dette føyer seg inn i rekken av eksempler på at ansatte som kritiserer arbeidsplassen offentlig, møter for stor motstand. Forventningen om lojalitet i offentlig sektor er for ofte for sterk.

Les også

Ytringsrommet er truet

I Bergen har vi tidligere sett absurde eksempler på at ansatte ikke får lov til å uttale seg til mediene overhodet. Grønn Etat forsøkte å nekte underleverandører å ytre seg direkte til mediene. Barnevernet i Bergen kritiserte en ansatt for å ha skrevet på Facebook at det burde kjøpes inn flere elbiler.

Da varsler Robin Schaefer snakket med en journalist om Monika-saken, ble det betraktet som illojalt.

Når arbeidsgivernes reaksjoner når offentligheten, tar de gjerne til vettet i etterkant. Men det er ingen grunn til å tro at ansattes ytringsfrihet har godt nok vern.

En forventning om at all kontakt med mediene skal innom kommunikasjonsavdelingen, er utbredt. Hjelp til å nå frem med et buskap kan være et gode, for alle parter. Men det kan fort fungere som et hinder for at kritikk når offentligheten og at uakseptable forhold blir kjent.

Ja, det finnes begrensninger på hva offentlig ansatte kan ytre seg om, men de er få. Taushetsplikten er den ene. Også når ytringene innebærer en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser, kan den ansatte med rette få beskjed om å dempe seg.

Les også

Politisk kunst var likevel ikke død

Utover dette, skal alle ha et stort spillerom for å si sin mening, også når det gjelder egen arbeidsplass.

Det er arbeidsgiveren som, i hvert enkelt tilfelle, må begrunne hvorfor ytringsfriheten der og da må begrenses.

Terskelen for å delta i den offentlige debatten er allerede for høy. Det er et alvorlig problem at politikere og andre samfunnsdebattanter blir utsatt for hets, sjikane og trusler. Frykten for å bli utsatt for noe slikt, får for mange til å tie.

Offentlige etater må bidra langt mer for at alle kjenner til sin grunnlovsfestede rett til å si sin mening. Ytringsfriheten skal veie tyngre enn lojalitetsplikten.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».