Møt til timen

Hver fjerde sykehustime står ubrukt. Både pasienter og sykehusledelse har et felles ansvar for at ressursene i helsevesenet ikke skusles bort.

Foto: Eirik Brekke

Publisert:

Samtidig som helsevesenet sliter tungt med å kutte køer, blir ikke kapasiteten på sykehusene utnyttet til fulle.

Tall fra prosjektet «Alle møter» avdekker at nesten 600.000 timer ved sykehusene i Helse Vest ikke ble benyttet i fjor. Hver fjerde time på poliklinikkene står altså uten pasienter. Folk avbestiller i siste liten, eller unnlater å møte. Det er en uholdbar situasjon, som både sykehusledelsen og pasientene må ta deler av ansvaret for.

Les også

Hver fjerde sykehustime blir ikke brukt

Årsakene til den svake kapasitetsutnyttelsen er sammensatt. Om lag en tredjedel skyldes at pasientene endret timebestillingen på så kort varsel at sykehuset ikke rakk å booke om. I 78.000 tilfeller i fjor uteble pasienten uten å gi beskjed i det hele tatt. Det er urovekkende.

Også i Norge er tilgang på helsehjelp en knapp ressurs, som må forvaltes med omtanke for helsebudsjetter og legenes tid og kapasitet. Det er respektløst at enkelte tillater seg å sløse vekk knappe fellesgoder ved å la være å møte.

En annen sak er at systemene for avbestilling og endring av timer ikke er optimal. Selv om digitalisering i helsevesenet kan være krevende på grunn av personvern og pasientopplysninger, må det ikke hindre rasjonelle løsninger. Bedre systemer kan demme opp for kostnadssluket.

I 2015 gjorde Helse Vest avbestillinger mindre kronglete for pasientene gjennom nettsiden Vestlandspasienten.no. Samtidig ble gebyret for manglende oppmøte doblet fra 320 til 640 kroner. Det var fornuftige grep, som har vist seg å ha effekt.

Siden 2013 er andelen pasienter som ikke møter halvert fra seks til tre prosent. Kombinasjonen av bedre brukergrensesnitt og økt ansvarliggjøring av pasientene bør være en modell for det videre arbeidet med bedre ressursutnyttelse.

Mye tyder på at Helse Vest overordnet sett er på riktig spor. Neste år lar «Mitt timevalg» pasienter selv booke timer, og det blir gjort forsøk med brukerstyrte poliklinikker for kronikere. En annen ambisjon er å fordele timene så lang tid på forhånd at avbestillinger kan unngås.

Til tross for disse grepene, varierer utnyttelsen av ledig kapasitet fortsatt mellom avdelinger og sykehus. Det er et ledelsesproblem. En av sykehusledelsens viktigste oppgaver er å fordele knappe ressurser på en rasjonell måte. Jo flere hull i timeplanen, desto flere bortkastede helsekroner og desto lengre køer.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».