En regjering dynket i olje

Regjeringen bekrefter at den ikke er i stand til å begrense pengebruken.

Publisert:

MER PENGER: Pengebruken er ikke et resultat av den økonomiske, men den politiske situasjonen, mener Bergens Tidende. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

Tirsdag la regjeringen frem sitt reviderte budsjett for 2019. Høyre, Frp, Venstre og KrF øker oljepengebruken med 6,9 milliarder kroner, sammenliknet med høstens statsbudsjett.

Nå skal staten bruke 238 milliarder oljekroner for å få budsjettet til å gå i balanse. Mer enn hver sjette krone staten bruker, kommer fra dette underskuddet.

Den såkalte budsjettimpulsen – et mål på om pengebruken bidrar til å skape fart og vekst i økonomien – går opp. Det er et virkemiddel som bør spares til nedgangstider, ikke i oppgangstider som den Norge er inne i nå.

Les også

Morten Myksvoll: Kristeleg Utgiftsparti

Og økonomien går godt i Norge. Derfor er det ekstra overraskende at regjeringen velger å åpne pengesekken enda mer. Men pengebruken er ikke et resultat av den økonomiske, men den politiske situasjonen.

Alle de fire regjeringspartiene sliter på meningsmålingene. Markeringsbehovet koster penger. Frp kommer best ut av dette budsjettet, med 200 millioner kroner til å redusere bompenger. De gjør det også billigere å importere gamle biler og kjøre motorsykkel.

Alle utgiftsøkningene er ikke i seg selv problematiske. Det er positivt at regjeringen velger å bruke penger på en midlertidig støtteordning til fylkene, for å støtte lav- og nullutslippssamband med hurtigbåter.

Det mest ansvarlige ville likevel vært å klare det uten å ty til oljepengene.

«For å sikre fortsatt vekstkraft i økonomien, blir den ansvarlige linjen i finanspolitikken videreført», skrev finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding da statsbudsjettet ble presentert i høst. Da revidert ble presentert, skrev Jensen mye det samme: «Med god utvikling i norsk økonomi, har regjeringen de siste årene holdt igjen i utgiftene på statsbudsjettet».

Regjeringen kan tydeligvis tillate seg å skrive hva som helst i pressemeldingene. Ansvarlig er det ikke.

Fra 2018 til 2019 øker oljepengebruken med totalt 24,3 milliarder kroner. Bare to ganger tidligere har regjeringen brukt like mye penger; det var i 2014 og 2016, da oljekrisen sto på.

Det normale er at opposisjonen foreslår å bruke mye penger, mens regjeringen holder igjen. Nå er det slik at alle opposisjonspartiene – med unntak av Rødt – går inn for en lavere oljepengebruk enn regjeringen. Det burde være flaut for Høyre å lede an denne pengegaloppen.

Konsekvensene kan bli merkbare for borgerne. Den økte pengebruken er et «ekstra argument for Norges Bank til å heve renten videre», skriver sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets på Twitter.

Folk flest har ikke et oljefond å hente disse pengene fra.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».