Av hensyn til barna

Barneloven skal sikre at foreldre setter hensynet til barna først. Men i praksis opplever mange barn at det er hensynet til voksne som veier tyngst.

Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over 14 år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

«HENSYNET TIL BARNAS BESTE» er en formulering som går igjen i utkastet til ny barnelov, som ble lagt frem i går. Det er et nødvendig utgangspunkt for loven, men formuleringen er vag. Det må den være. Det finnes ikke entydige svar på hva som er det beste for hvert enkelt barn. Det avhenger av foreldrene, livssituasjon, og av forhold som er individuelle.

LOVEN SKAL I PRAKSIS sikre at far får mer samvær med barna hvis han ønsker det, noe dagens lovverk ikke legger godt nok opp til. Det er en fordel at rettighetene til begge foreldrene styrkes gjennom loven., ikke minst fordi vi vet at foreldre i bitter krangel ofte lar hensynet til barna vike.

DET ER ANDRE LOVER som gjelder når rettighetene til fosterbarn skal etableres. Aftenposten har de siste dagene satt søkelys på fosterbarn og fosterforeldre, og her finnes flust av eksempler på at hensynet til barna må vike til fordel for hensynet til de voksne. Flere fosterforeldre forteller om en slitsom situasjon, der usikkerhet om barnets fremtidige bosted sliter på både dem og barna. Alle kan være enige om at fosterforeldreordningen er en god løsning når biologiske foreldre er midlertidig ute av stand til å ta seg av barna sine. Men når er det naturlig at det midlertidige blir permanent?

FORSKER MARIT SKIVENES ved Unifob Helse ved Universitetet i Bergen slår fast at få barnevernsbarn og fosterbarn adopteres i Norge. Det er naturligvis en fordel for de biologiske foreldrene, som får stadig nye sjanser til å komme i posisjon til å ta seg av barna sine igjen. Men er det en ubetinget fordel for barna? Skivenes mener adopsjon, der fosterforeldre går fra å ha midlertidig ansvar for barnet, til å få foreldrerettigheten, hadde vært bedre for mange barn. Det gir mer stabile og forutsigbare rammer, og fjerner en usikkerhet for både barn og fosterforeldre. Barns behov for forutsigbarhet og trygge rammer er sterkt, men kommer ofte i andre rekke i konkurransen med biologiske foreldres rettigheter.

FOSTERFORELDRES og fosterbarns erfaringer bør være utgangspunkt for en ny vurdering av det norske målet om at barn skal tas hånd om av sine biologiske foreldre. Åpen adopsjon, der barna har kontakt med sine biologiske foreldre, men der ansvaret er permanent plassert hos andre, er ikke nødvendigvis noe nederlag for verken barnevern eller foreldre. Hensynet til barnas beste er en diskusjon som angår langt flere enn skilsmissebarna som omtales i barneloven.

Synspunkter på saken? Diskuter her .

Publisert: