Uavskaffelig fattigdom

Flere målrettede virkemidler, skreddersydde for dem som trenger mest hjelp, er nødvendig for effektiv fattigdomsbekjempelse.

I REGJERINGENS kranke lys har SV måttet fallere på forrige valgkamps løfte om å avskaffe fattigdom. Så lenge fattigdom er et relativ begrep – Kristin Halvorsen erkjenner at slik må det være – er fattigdom umulig å utrydde.

Dermed står SV i samme posisjon som andre politiske partier i valgkampen, med hver sine smørbrødlister for hvordan fattigdom best kan motvirkes og reduseres. SV har fremdeles en innholdsrik liste, men ikke lenger noen brageløfter. Til Aftenposten sier Kristin Halvorsen at «vi hver eneste dag skal bekjempe fattigdom så offensivt som mulig». Det er et løfte mange partier kan slutte seg til, om noen kanskje ville mene at «hver eneste dag» smaker av valgflesk.

DET NORSKE SAMFUNN er velsignet med forholdsvis små økonomiske forskjeller. Ifølge EUs definisjon var det likevel 350.000 fattige nordmenn i 2007. Trekker man fra dem som har betydelige ikke-registrerte inntekter, er antallet atskillig lavere. Velferdsstatens universelle rettigheter har vært de viktigste virkemidlene for å nå denne gruppen, men mer spesialinnrettede krav og tilbud blir stadig mer utbredt. Et eksempel er at Nav sier at de bortimot fotfølger noen av sine mest krevende klienter for å få dem inn i arbeidslivet.

Spesialinnrettede virkemidler må trolig brukes i flere tilfeller dersom de mest utsatte fattige skal nås. Velferdsgoder som omfatter alle blir svært kostbart dersom de først og fremst skal nå de fattigste blant oss.

Ifølge Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon og andre ideelle organisasjoner øker antallet som ikke får tilstrekkelig hjelp fra offentlige instanser. Kristin Halvorsen bør erkjenne at like lite som fattigdom kan utryddes, like lite kan hun bekjempe fattigdom uten bistand fra ideelle organisasjoner, de som overtar innsatsen der offentlig ansatte ikke er til stede. Den kunnskapen, ekspertisen og medmenneskeligheten disse organisasjonene har må brukes for de mest utsattes skyld. En slik erkjennelse forhindrer ikke bedre forebygging mot fattigdom, og mer målrettet innsats, i offentlig regi.

BLANT DE MEST UTSATTE , fattige gruppene er enslige forsørgere, unge enslige uten barn og innvandrere. Men også innenfor disse gruppene er det store variasjoner, og økt offentlig hjelp kan fort støte an mot det viktige prinsippet at støtte ikke skal være mer lønnsom enn arbeid. Midlertidig, relativ, fattigdom må tåles om ikke staten skal overta som forelder eller ektemake. Det er de som blir sittende fast i fattigdommen som er statens fremste ansvar.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».