Dystre voldtektstall

Både helsesektoren og justissektoren må styrkes for å hjelpe mennesker som utsettes for grove overgrep.

Publisert Publisert
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

En stor del av den norske befolkningen utsettes for vold og overgrep, viser en ny undersøkelse. Rapporten beskriver et alvorlig samfunnsproblem som gjør det nødvendig med en målrettet innsats for å styrke både førstelinjetjenester og rettspleien.

En av ti norske kvinner oppgir å ha vært utsatt for voldtekt i løpet av livet. Halvparten av dem var under 18 år da overgrepet skjedde. De aller fleste kjente til overgriperen og de færreste har søkt hjelp, viser tallene som onsdag ble overlevert justisminister Anders Anundsen (Frp), likestillingsminister Solveig Horne (Frp) og helseminister Bent Høie (H).

De ferske tallene bekrefter også noe som oslopolitiets rapport «Voldtekt i den globale byen» fra 2011 trakk frem, nemlig at de som utsettes for vold og overgrep i barndommen, i større grad enn andre utsettes for det samme senere i livet. Altfor få får hjelp tidlig, og slik legges grunnlaget for et negativ spiral med ødeleggende konsekvenser for den enkeltes liv. Når kun 11 prosent av de voldsutsatte i undersøkelsen oppga å ha søkt helsehjelp etter hendelsen, viser det at helsevesenet har store hull å tette.

Erna Solberg slo i går fast at det er et politisk ansvar å sørge for at ofre blir møtt med forståelse og respekt. Den ferske rapporten viser at det er på høy tid å fylle ord med innhold.

Det er fremdeles store tabuer knyttet til å være utsatt for vold eller overgrep, og til sammen kan skyld og skamfølelse bidra til at de fleste ofre aldri oppsøker hjelp eller anmelder forholdet.

Et konkret tiltak for å styrke førstelinjen, er å satse på skolehelsesøstre. I dag mangler det rundt 850 helsesøstre i Norge, og penger som var ment å styrke dette tilbudet er blitt brukt til andre forefallende oppgaver ute i skolene. Det kan og må Erna Solbergs regjering rydde opp i. Andre tiltak som styrking av norske overgrepsmottak bør vurderes. I dag er det ofte lang ventetid ved slike mottak.

Justissporet maler langsomt i voldtekts— og overgrepssaker, selv om straffene for vold er blitt skjerpet de siste årene. Få saker anmeldes, og de som havner på politiets bord, ender vanligvis med henleggelse. Resultatet er at mennesker som utsettes for slike krenkelser sjeldent får oppreisning.

En start er å styrke politiets kompetanse. Kripos egen voldtektsgruppe har tidligere kritisert politidistriktene for å være for dårlige til å sikre bevis i slike saker. Når politiet nå blir lovet økte ressurser, må dette feltet være blant prioriteringene.

Helsevesenet og rettsvesenet kan aldri trenge seg helt inn i intimsfæren når enkeltmennesker av ulike grunner ikke oppsøker hjelp. Men dersom det offentlige tilbudet styrkes, kan dette bidra til å skape sterkere normer mot slike krenkelser. I dag skjer det motsatte: Lav anmeldelses- og domfellingsprosent skaper en ødeleggende signaleffekt. Når ofre ikke føler at det er umaken verdt å oppsøke hjelp eller anmelde, er det uverdig.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».