Barna i Brakkebygrenda

Hvem femte grunnskoleelev får undervisning i brakker. Det kan ikke byrådet tillate seg å bagatellisere.

Publisert Publisert
  • Bergens Tidende
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

HVER FEMTE grunnskoleelev i Bergen tilbringer sine skoledager i midlertidige bygg, enten på grunn av oppussing eller sprengt kapasitet.

At Byrådsavdeling for barnehage og skole insisterer på å kalle byggverkene «paviljonger» og ikke brakker, rokker ikke ved det triste faktum at situasjonen skyldes årevis med politisk unnlatelse, og at den er en belastning for elevene.

«DETTE ER fullverdige undervisningslokaler som fungerer som andre godkjente skolebygg», sier byråd for barnehage og skole, Charlotte Spurkeland (H) til BT.

Slik føyer hun seg inn i rekken av skolebyråder som skjønnmaler situasjonen. Det fremstår arrogant.

Skolebygningenes vedlikehold, inneklima og miljø i vid forstand er en forutsetning for et godt læremiljø. Å bagatellisere den omfattende bruken av brakkebygg, sender signaler om at barn og unges arbeidsforhold ikke tas på alvor. Byrådet burde vise mer ydmykhet overfor dem som får sin hverdag direkte påvirket av alvorlige kommunale unnlatelsessynder.

BYRÅD SPURKELAND ser heller ikke noe problem i at disse såkalte paviljongene blir omgjort til permanente løsninger. Men at det «fungerer bra for skolen» er ikke det eneste vesentlige hensynet.

Midlertidige, lite estetiske bygg bidrar til å besudle sentrale byrom. Et grelt eksempel er brakkene ved Johanneskirken, som blir stående minst to år utover opprinnelig plan, på grunn av sprengte tidsrammer for oppussingen av Møhlenpris skole.

Sånt er ikke bare uheldig skolepolitikk, det er også slett byplanlegging. Det må et vidsynt byråd forstå.

FORFALLET i bergensskolen har en lang og lei historie.

Under vekslende regimer har opprustning vært en salderingspost. Selv om Høyre-byrådet til slutt tok noen viktige grep, er problemet at vedlikeholdsnivået hele tiden har ligget langt under det som trengs for å opprettholde akseptabel standard. Resultatet er et så gjennomgripende forfall at det vanskelig kan kalles noe annet enn systemsvikt. Kommunens foreløpige anslag over kostnadsbildet er seks milliarder kroner, fordelt over de neste ti årene.

Fra 2011 til 2013 ble det brukt over 200 millioner kroner på akutte og midlertidige tiltak. Slikt stjeler midler som kunne vært brukt på bærekraftige og langsiktige løsninger.

IFØLGE KOMMUNEN vil kartleggingen av tilstanden i bergensskolene vare ut året. Deretter vil det bli utarbeidet en langsiktig plan for rehabilitering.

Nå må byrådet sørge for å holde et skarpt søkelys på problemene helt til de er løst. Det innebærer både å sørge for en akseptabel fremdrift i oppussingsarbeidet, og å etablere gode rutiner for å avverge fremtidige forfallskriser.

Byrådet har ingen enkel oppgave. Selv om innføring av eiendomsskatt er en god start, har kommunebudsjettet begrenset handlingsrom. Men for å si det med finansbyråd Liv Røsslands egne ord: «Vår fremste prioritering er å sikre elever og lærere et godt inneklima og sunne arbeidsplasser. Vedlikehold skal ikke være en salderingspost».

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Dagen før dette bildet ble tatt, fikk de dødsdommen

  2. Her vil de ha en gigantisk gondolbane. Dårlig idé, mener gründer.

  3. Høie skuffet: – Jeg har brukt 20 år av mitt liv på å kjempe mot mange av disse endringene

  4. Skule stengt i Kvam på grunn av koronasmitte

  5. Her plukket de 250 kilo plast på en knapp time. Nå lover de å gjøre Vestland «plastsmart».

  6. – No er han Noregs aller dårlegaste politiske strateg

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».