Frihet til å flytte

Flyktninger må få bo der de selv mener de har størst sjanse for et godt og selvforsørget liv i Norge.

Publisert Publisert

FORSLAG: Ola Borten Moe er nestleder i Senterpartiet og har ledet arbeidet med nytt partiprogram. Der foreslås det flerårig boplikt for flyktninger som har fått oppholdstillatelse. Det er er prinsipielt problematisk og kan gjøre integreringen vanskeligere. Foto: Larsen, Håkon Mosvold/NTB scanpix

Også flyktninger skal ha frihet. Når asylsøkere har fått innvilget oppholdstillatelsen og fullført introduksjonsprogrammet, er det opp til dem selv å skape et godt liv i Norge.

Senterpartiets forslag om boplikt er prinsipielt problematisk og kan gjøre integreringen vanskeligere.

I utkastet til nytt stortingsvalgprogram for Senterpartiet, er det foreslått å «utrede en ordning med flerårig boplikt for flyktninger og asylsøkere i kommunene de blir bosatt i». Forslaget ble positivt mottatt av innvandrings— og inkluderingsminister Sylvi Listhaug (Frp).

Målet er, ifølge partiets innvandringspolitiske talsperson Heidi Greni, tredelt: Å motvirke «ghettofisering» i de store byene, å gi forutsigbarhet for kommunene og å opprettholde spredt bosetting over hele landet.

Ikke overraskende handler ingen av Grenis tre begrunnelser om å gjøre livet bedre for flyktningene. Å begrense deres bevegelsesfrihet er også å begrense mulighetene. Enten de er i Bergen eller Ørsta, kan de ha gode grunner til å ville flytte. Det kan for eksempel være mangel på jobbmuligheter og sosialt nettverk.

Alle med lovlig opphold i Norge, har den muligheten. Den bør ikke frarøves flyktningene.

Det er et problem at mange innvandrere søker til de store byene, særlig enkeltbydeler i Oslo. Det kan gjøre integreringen vanskeligere, og utfordringen må løses både i Oslo og med å gjøre andre steder mer attraktive for flyktninger.

Likevel er det mange som blir værende i kommunen de først er bosatt i. Det er ikke grunn til å svartmale situasjonen, og heller ikke å møte den med radikale tiltak.

Det er vanskelig å unngå at innvandrere trekker mot byene. Folk flytter dit det er jobbmuligheter og der de ser sjansen til å skape gode liv. For mange vil det være større muligheter utenfor små kommuner.

Senterpartiet:

Les også

Ola Borten Moe vil ha stillingsstopp i staten

Leder:

Les også

Familiegjenforening er bra, ikke noe som må bekjempes

Senterpartiet har argumentert med at det i praksis allerede er en boplikt i introduksjonsprogrammet. Det er en sannhet med modifikasjoner. Når asylsøkere blir bosatt i en kommune, må de bli værende der under introduksjonsprogrammet.

Flytter de, mister de støtte.

Men en slik sanksjonsmulighet har man ikke etter introduksjonsprogrammet er fullført. Da må Sp svare på hvordan de vil straffe dem som flytter fra kommunen. Da Greni deltok på NRKs Dagsnytt Atten, svarte hun kun at dette er et forslag som må utredes.

Flyktninger kan ikke bli nektet en støtte de uansett ikke mottar.

Hvis de ønsker å straffe med for eksempel bøter, er det en ulovlig frihetsberøvelse. Senterpartiet bør lese paragraf 106 i Norges grunnlov, artikkel 26 i flyktningkonvensjonen og artikkel 13 i FNs Menneskerettighetserklæring. Alle slår fast at mennesker med lovlig opphold har rett til fritt å velge oppholdssted innenfor statens grenser.

Leder:

Les også

«De gode eksemplene viser at det er mulig å lykkes med integreringen»

Det er vanskelig å se for seg hva slags sanksjon som ikke vil bety et brudd på disse paragrafene. Dersom Senterpartiet ikke har et forslag til sanksjon, har de heller ikke foreslått en boplikt. Du får ingen tvang uten tvangsmidler.

Selv hvis Senterpartiet finner en modell som ikke er brudd på menneskerettighetene, er boplikt for flyktninger en dårlig idé. Det er en kraftig innstramming av bevegelsesfriheten, og kan gjøre integreringen enda vanskeligere for nyankomne.

Målet må være å gi flyktninger gode liv, ikke å degradere dem til et middel for spredt bosetting.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».