Fremdeles er det mye å lære av tragedien

De som trodde at kysten ble vesentlig tryggere etter Sleipner-forliset for 20 år siden, har grunn til å være skuffet.

Publisert:

HELT KNUST: Kunnskapen fra «Sleipner»-katastrofen har åpenbart ikke satt seg godt nok. KNM «Helge Ingstad»-ulykken i november 2018 var et varsel om at mange har mye å lære. Foto: Ørjan Deisz (arkiv)

«Sleipner»-ulykken fredag den 26. november 1999 har satt dype spor i nyere norsk sjøfartshistorie. 16 mennesker mistet livet og 69 ble reddet, under dramatiske omstendigheter.

Årsaken var en menneskelig svikt, men undersøkelsene i ettertid avdekket grove systemfeil, blant annet ved utstyrsgodkjenning og sikkerhetsrutiner.

Tragedien førte til omfattende forbedringer i regelverket. Men kunnskapen fra «Sleipner»-katastrofen har åpenbart ikke satt seg godt nok. KNM «Helge Ingstad»-ulykken i november 2018 var et varsel om at mange har mye å lære.

Les også

20 år siden «Sleipner»-ulykken

Det utenkelige skjedde da den nye og moderne hurtigbåten navigerte rett på det synlige og godt kjente skjæret Bloksa på det åpne sjøområdet Sletta.

MS «Sleipner» var på vei fra Haugesund til Bergen i grovt novembervær da ulykken skjedde. Båten ble delt i to, og sank etter kort tid.

Ulykken førte til en helt nødvendig revisjon av opplærings- og sikkerhetsrutiner i persontrafikken langs kysten.

Rapporten fra granskningskommisjonen kom i november året etter, og den er fremdeles opprørende lesning.

Den utløsende årsaken til ulykken var feilnavigering, siden skipsledelsen unnlot å bruke tilgjengelig navigasjonsmidler og etablerte seilingsrutiner. Offiserene foretok ingen organisert evakuering, og passasjerene ble i stor grad overlatt til seg selv.

Redningsflåtene var ubrukelige. Redningsvestene var godkjente, men fungerte svært dårlig.

«Det kan ikke sees bort fra at svakheten ved vestene kan ha hatt betydning for antallet overlevende», heter det i rapporten. Denne erkjennelsen må fremdeles være tung å bære for de pårørende og etterlatte.

Rederiet HSD fikk også fortjent kritikk. Kontrollen med kravene til sikkerhetsstyring sviktet, blant annet kontrollen av opplæring og øvelser, og av kommunikasjon og samarbeid på broen.

Les også

Tirsdag samles etterlatte og overlevende 20 år etter Sleipner-ulykken

Mye av det som sviktet ved «Sleipner»-ulykken har fått konsekvenser, og både rederi og sjøfartsmyndigheter gjorde grundig arbeid for å hindre at liknende skal skje igjen.

Likevel skjer det. Deler av årsaksforholdet ved KNM «Helge Ingstad»-ulykken består av samme type svikt som på Sletta for 20 år siden.

Kommunikasjonen på broen var for dårlig, personer med betydelig ansvar hadde for lite opplæring, mannskapet gjorde grove feilvurderinger.

Til alt hell gikk ikke liv tapt, men Norges forsvarsevne til sjøs er svekket for en god stund fremover.

Fregatt-ulykken i fjor er et alvorlig tankekors, og viser hvorfor «Sleipner»-tragedien aldri må glemmes. Ikke minst av hensynet til sikkerheten langs kysten vår.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».