Ja til eggdonasjon

Så lenge sæddonasjon er tillatt, er forbudet mot eggdonasjon umulig å begrunne rasjonelt.

Publisert Publisert

: SVAKT BEGRUNNET FORBUD: Oppvurderingen av den biologiske morsrollen mangler fullstendig prinsipiell forankring. Å hjelpe infertile kvinner – på samme måte som infertile menn har fått statlig bistand i snart 100 år – er først og fremst omsorg for ufrivillig barnløse. Foto: Silje Katrine Robinson

Mens sæddonasjon har vært praktisert i stor utstrekning siden 30-tallet, er eggdonasjon fortsatt forbudt. Argumentene er både utdaterte og svake. Når bioteknologiloven skal opp til ny politisk vurdering i vår, må egg og sæd likestilles.

Det seiglivede forbudet er blant annet begrunnet med at eggdonasjon «vil innebære et brudd på langvarige sosiale og kulturelle tradisjoner i samfunnet som er knyttet til mor og svangerskapets helhet”, som det heter i forarbeidene til bioteknologiloven.

Denne mystiske – for ikke å si mytiske – oppvurderingen av den biologiske morsrollen mangler fullstendig prinsipiell forankring. Forskjellsbehandling av mannlig og kvinnelig arvestoff er umulig å begrunne rasjonelt.

Så er også debatten om arvestoffet mer preget av følelser enn fornuft.

Mens utfallet av vårens avstemning står og faller på verdikonservative krefter i Høyre, er forbudslinjens fremste målbærer Kristelig Folkeparti (KrF).
Ifølge partiets helsepolitiske talsperson, Olaug Bollestad, er hovedargumentet mot eggdonasjon at hvert barn har en egenverdi. Hun mener alle skal kunne kjenne sitt opphav, og sier til Aftenposten at vi må motvirke tendensene til at barn ses på som bestillingsvarer.

Barns egenverdi er fullstendig uavhengig av foreldrekonstellasjon. På lik linje med sæddonasjon, er kunnskap om eget opphav et reguleringsspørsmål som lett lar seg løse.

Det som åpenbart ligger under, er frykten for likekjønnede foreldre, og at eggdonasjon skal bli et første skritt mot surrogati.

Prinsipielt sett er det riktignok en vag grense mellom å plante et fremmed egg i kvinnen som skal oppdra barnet, og å involvere en tredje kvinne. Men det er ikke teknikaliteter som gjør surrogati betenkelig. Innvendingene bunner i at dette, enn så lenge, forbindes med en kynisk industri som involverer fattige og rettighetsløse kvinner i u-land.
Skråplans-argumentasjonen er vanskelig å akseptere. Å tillate eggdonasjon er ikke ensbetydende med å innføre surrogati. Også dette er et reguleringsspørsmål.

Å hjelpe infertile kvinner – på samme måte som infertile menn har fått statlig bistand i snart 100 år – er først og fremst omsorg for ufrivillig barnløse. Så lenge barnet får en god oppvekst, informasjon om eget opphav og ingen blir utnyttet i prosessen ved å bære det frem, er det vanskelig å se etiske betenkeligheter ved at den som føder barnet ikke er genetisk mor. Alternativet er en prinsippløs forskjellsbehandling av mannlig og kvinnelig infertilitet.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».