Råkjør rundt personvernet

Regjeringen bør lytte til Datatilsynet. Forslaget om digitalt grenseforsvar kan være i strid med Grunnloven.

SIER NEI: Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon mener at lovforslaget er uklart på en rekke punkter, og at kontrollen med E-tjenestens aktiviteter vil være for dårlig. BT er enig. Forslaget bør skrotes. Mariam Butt, NTB scanpix

Tirsdag går høringsfristen for forslaget til ny lov for Etterretningstjenesten ut. Høringsinstansene har bare hatt knappe tre måneder på å vurdere forslaget, noe som er uforsvarlig, når man vet hva som står på spill.

Spesielt forslaget om digitalt grenseforsvar utfordrer personvernet og menneskerettighetene, som igjen er forankret i landets grunnlov. Datatilsynets presise og prinsipielle kritikk er nok en grunn til at forslaget bør skrotes.

Les også

I 18 år har de sjekket norske fengsler. Ingen tenkte på hvor rapportene skulle gjøres av.

Lovforslaget gir E-tjenesten fullmakt til å lagre og søke i metadata fra all internettrafikk som går inn og ut av Norge. Denne informasjonen skal også kunne brukes til å hente ut selve innholdet i folks e-poster, Facebook-chatter og liknende, dersom den blir godkjent av en hemmelig rettsinstans.

Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er formålet med loven å sikre Norge mot hacking og dataangrep. Argumentet er svakt, og forsvarer på ingen måte det massive inngrepet i borgernes personvern.

Dessuten har Norge allerede et liknende overvåkingssystem, «Varslingssystem for digital infrastruktur» (VDI).

Datatilsynets høringssvar er sviende. Det digitale grenseforsvaret, eller «tilrettelagt innhenting» som det heter nå, griper altfor langt inn i borgernes rett til privatliv.

Slik ordningen er skissert, er den ikke i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser.

Siden Norge har implementert menneskerettighetene i grunnloven, mener Datatilsynet at forslaget bryter med paragraf 102, om retten til privatliv.

Les også

Stor jubel for Datatilsynets ja til veiprising – men ikke i Frp

Direktør Bjørn Erik Thon mener i tillegg at lovforslaget er uklart på en rekke punkter, og at kontrollen med E-tjenestens aktiviteter vil være for dårlig.

Datatilsynet frykter også at overvåkingen lovforslaget legger opp til, kan føre til en frykt for å ytre seg fritt i samfunnsdebatten.

Slik nedkjøling av den offentlige samtalen er påvist i en rekke studier av masseovervåking, og er i tidligere saker lagt til grunn av både EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Politikernes vilje til å begrense borgernes personvern er påfallende, selv etter fadesen med EUs datalagringsdirektiv. Det ble erklært grunnlovsstridig i flere europeiske land, og til slutt underkjent av EU-domstolen.

Det er viktig å sikre borgerne, infrastruktur og bedriftene mot dataangrep. Men dette må aldri undergrave grunnleggende menneskerettigheter, slik regjeringens lovforslag legger opp til.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».