Rettssikkerhet i terrorens tid

Tap av norsk statsborgerskap kan neppe hindre terrorangrep.

Publisert: Publisert:

RIKETS SIKKERHET: Forslaget fra Høyre og Frp om tap av statsborgerskap var et forsøk på å gi PST og etterretningstjenesten flere verktøy i kampen mot terror. Stortinget gjorde klokt i å sette foten ned, skriver BT på lederplass. Foto: Stein J. Bjørge, Aftenposten

Av frykt for terror og fremmedkrigere vil Høyre og Frp ta statsborgerskapet fra folk som «truer nasjonale interesser». Det graverende er at regjeringspartiene ville overlate beslutningen til Kunnskapsdepartementet, uten at noen domstol er involvert.

En slik fremgangsmåte åpner for vilkårlig avstraffelse. Det er ikke en rettsstat verdig. Med god grunn stemte resten av Stortinget ned forslaget.

Les også

Mistet ansvaret for fremmedkrigere

Justisminister Sylvi Listhaug (Frp) har beskyldt stortingsflertallet, og Ap i særdeleshet, for å sette terrorister og fremmedkrigeres rettigheter foran nasjonens sikkerhet. Det er mildt sagt en fordreid fremstilling.

Forslaget, som ble stemt ned av Kommunalkomiteen forrige uke, er rettet mot folk som ikke er funnet skyldig i noe som helst. De er ikke nødvendigvis terrorister og fremmedkrigere, de antas å kunne være det. Det er en vesentlig forskjell.

Tap av norsk statsborgerskap er et alvorlig inngrep. Juridisk sett er det fortsatt uklart om det er likestilt med straff. Komiteens flertall – Ap, Sp, SV, Venstre og KrF – mener derfor at slike avgjørelser må tas av en domstol. Et slikt standpunkt bør ikke være kontroversielt i en rettsstat, hvor grunnpremisset er at ingen skal straffes uten dom.

Til sammenligning stemte flertallet i komiteen for at de som blir funnet skyldig i terror og andre straffbare handlinger som er «sterkt til skade for Norges vitale interesser» også kan miste statsborgerskapet.

Les også

Ap-raseri etter Listhaug-angrep – AUF-ere ber statsministeren holde seg unna Utøya

Poenget med å inndra statsborgerskap, er å hindre bruken av norsk pass og å utvise skadelige personer fra Norge. Høyre og Frp er opptatt av at ting må skje raskt for å avverge terror. Møysommelig domstolsbehandling tar for lang tid.

Det er vanskelig å se at mangel på statsborgerskap i seg selv skal hindre terrorangrep. Tidsproblematikken er det uansett mulig å organisere seg ut av på annet vis.

Hvis målet er å avverge inn- og utreise, kan løsningen være å inndra pass, som er betydelig mindre inngripende. En annen løsning er hurtigbehandling i retten. Hvis domstolene ikke hadde blitt så utarmet og tappet for ressurser, ville kapasiteten til rask behandling av slike saker vært betydelig større.

Regjeringen har gått langt i å imøtekomme krav fra etterretningstjenesten om flere og inngripende hjemler for å håndtere terror. Stortinget gjorde klokt i å sette foten ned denne gangen. Terrorbekjempelse kan ikke gå på bekostning av rettssikkerhet og domstolskontroll.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».