Hatet mot islam

Det er uakseptabelt at muslimer må tåle hat og hets når de ytrer seg offentlig.

Publisert: Publisert:

MUSLIMHETS: Dessverre er hatretorikk blitt en vane for mange samfunnsdebattanter, skriver BT på lederplass. Bildet er fra en markering mot muslimhets på Egertorget i Oslo. Foto: FOTO: Kyrre Lien, NTB scanpix

«Du burde voldtas hardt. Du har ingenting å være stolt over, ikke med negerhud og tørkle. Bra vi har blåblå regjering og Frp, de skal skylle vekk parasitter som deg».

Meldingen er skrevet til den muslimske skribenten Sumaya Jirde Ali. Den er hatefull, usivilisert og provoserende. Unge muslimer som ytrer seg offentlig skal ikke måtte tåle slik tilbakemelding.

Dessverre er hatretorikk blitt en vane for mange samfunnsdebattanter.

«Du er heldig hvis du for første gang blir kvalm av slike meldinger, men det er dessverre realiteten for mange med minoritetsbakgrunn», skrev Sumaya Jirde Ali da hun delte meldingen på Twitter.

I valgkampen mottok AUF-leder Mani Hussaini så mange drapstrusler at PST skal ha bedt ham begrense sin politiske aktivitet.

Da Anujan Kathir, leder av Grorud AUF, ble omtalt av det innvandringskritiske nettstedet 24avisen, flommet kommentarfeltet over av hets og hat. Kathir skal ha blitt kalt både landsforræder, muslimfaen og IS-terrorist.

Retorikken gir grunn til bekymring for det norske debattklimaet.

Eksemplene ovenfor er ikke bare ekstreme og enkeltstående. De er dessverre del av et større mønster, som strekker seg langt ut over kommentarfelt og sosiale medier.

Diskrimineringen mot muslimer i Europa øker. Det viser en fersk studie fra EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA). Nesten én av fem sier at de er blitt diskriminert av utleiere, arbeidsgivere eller offentlig ansatte de siste fem årene, på grunnlag av religion. I 2008 opplevde kun én av ti slik diskriminerng.

Statistisk sentralbyrås (SSB) årlige undersøkelse om holdninger til innvandrere bekrefter samme tendens: Skepsisen til innvandring øker. Flere mener innvandrere er en kilde til utrygghet, og færre verdsetter deres innsats i arbeidslivet.

FRA-studien viser at europeiske muslimer generelt føler et sterkt bånd til landet de bor i. De som har opplevd diskriminering og hatkriminalitet, føler seg derimot mindre knyttet til samfunnet.

Det er åpenbart at gjentatte negative opplevelser fører med seg økt fremmedgjøring, som igjen kan få alvorlige konsekvenser.

Det er legitimt å være for en streng innvandringspolitikk, og å kritisere nedsidene ved islam. Men hets og rasisme kan ikke stå uimotsagt. Det er både et politisk og et kollektivt ansvar.

Integreringspolitikk handler ikke bare om dem som kommer hit, men om å ta imot dem på en anstendig måte.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».