Gode værhaner

Med asylforliket har Stortinget vist at det evner å snu seg om når virkeligheten endres raskt.

Publisert Publisert

Asylavtalen presenteres: Seks av partiene på Stortinget er blitt enige om den nye asylavtalen og kunne møte pressen samlet. Fra venstre: Trine Skei Grande (V), Jonas Gahr Støre (Ap), Marit Arnstad (Sp), Trond Helleland (H), Harald Tom Nesvik (Frp) og Knut Arild Hareide (KrF). Foto: Ole Gunnar Onsøien, scanpix

iconDenne artikkelen er over fire år gammel

De siste månedene har de fleste partier skiftet standpunkt i asylpolitikken. Og godt er det. Når virkeligheten endres, trengs ny politikk.

Asylforliket som ble lagt frem i forrige uke, inneholder flere punkter som for litt siden ville vært ansett for uaktuelle. Lavere ytelser til asylsøkere er blant disse.

Men det som var god politikk for et halvt år siden, fungerer ikke lenger.

Avtalen mellom regjeringen, KrF, Venstre, Sp og Ap er fornuftig. I motsetning til hva Frp og SV gir inntrykk av, er den ikke oppsiktsvekkende streng. Den er moderat innstrammende.

Først og fremst preges avtalen av gammelt nytt. Den er i stor grad klipp og lim fra avtalene mellom KrF, Venstre og regjeringen, og høyere gjenkjennelsesfaktor har vel en politisk avtale sjelden hatt.

Nye tiltak:

Les også

Enighet om asylforlik

Men, ja, den er en justering i strengere retning, noe som også er riktig nå. Norge hadde god kontroll på asylanttilstrømmingen i flere år. Stadig færre som ikke trengte beskyttelse søkte asyl i Norge. Sammenlignet med andre europeiske land, har asylsystemet i Norge vært effektivt. Ordninger som Norge har hatt på plass lenge, som hurtigbehandling av åpenbart grunnløse asylsøknader, har andre land innført i høst.

Derfor har det tidligere heller ikke vært behov for betydelige innstramminger i norsk asylpolitikk.

Men nærmest over natten glapp kontrollen, og forrige ukes forlik om asylpolitikken er et fornuftig skritt i retning av å gjenvinne den. For en gangs skyld forttjener politikerne ros for å være værhaner, som evner å snu seg rundt når vinden brått endrer retning.

Aps snuoperasjon fra landsmøtet i vår er særlig påfallende. Nå er det strenge, stoltenbergske partiet tilbake.

Da Ap kontrollerte asylpolitikken, var partiet for eksempel imot at regjeringen skulle kunne instruere Utlendingsnemnda (Une). I motsetning til KrF og Venstre, er Ap plutselig for. Partiet sørget torsdag for å gi justisminister Anders Anundsen mulighet til å justere praksis i den retningen regjeringen vil.

Motstand blant lokalpolitikerne:

Les også

- Det må ikke føles som en invasjon

I regjering fryktet Ap at justisministeren måtte ta støyten for de mange upopulære beslutningene som Une tar. Nå er de vonde nei-ene et langt mindre problem for regjeringen enn de mange ja-ene et helt uavhengig Une kan komme frem til.

Stortinget satser på at forliket om asylpolitikken vil ha en effekt på tilstrømmingen både fordi det nå blir noe mindre attraktivt å søke asyl i Norge, og fordi det sender et signal ut i verden om at Norge er blitt strengere. Det er også påfallende hvor lite de øvrige partiene har korrigert Frps skrøne om at Norge nå har Europas strengeste asylpolitikk.

Men mantraet om at signaler betyr alt i asylpolitikken er stein dødt når 28.000 asylsøkere i år ikke latt seg skremme av at Frp sitter i regjering. Det er likevel å håpe at innstrammingene virker og at antall asylsøkere går tilbake til et mer håndterbart nivå.

Men ingen vet hvordan flyktningkrisen utvirker seg. Norske politikere bør stå klare til å snu igjen.

Hun kom hjem:

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».