Ja til eggdonasjon

Eggdonasjon rokker ikke ved prinsippet om at den som har født barnet er barnets mor.

Publisert Publisert
  • Bergens Tidende

BEFRUKTNING: En lege undersøker en menneske-eggcelle som her holdes på plass med en pipette. Slik overvåkes prosessen med mikroskop, mens egget blir befruktet. Foto: SCIENCE PHOTO LIBRARY

iconDenne artikkelen er over fem år gammel

«

**Gjennom hele** menneskets historie har kvinnen som føder et barn, fra naturens side vært barnets genetiske mor, selv om hennes partner ikke nødvendigvis var barnets genetiske far.» Slik argumenterer mindretallet i Bioteknologirådet for at eggdonasjon fortsatt skal være forbudt i Norge.

De anser det altså som naturlig at et par får barn med en annen manns arvemateriale, men unaturlig når arvematerialet kommer fra en kvinne. Dette til tross for at sæddonasjon også foregår gjennom en «unaturlig» prosess, der egget befruktes på et laboratorium. Dette synet har dessverre hatt stort politisk gjennomslag, og forhindret en legalisering av eggdonasjon.

Prosessen kvinner og menn må gjennom for å donere arvemateriale er svært ulik. Mens det er knyttet ytterst lite fysisk ubehag ved å donere sæd, tvert imot, er det å donere egg både tidkrevende og ubehagelig. Donorkvinner må få hormonbehandling i flere uker, gjennom en rekke legebesøk, samt en ofte smertefull uthenting av egg.

Det er derfor mulig å argumentere for at det er en prinsipiell forskjell mellom det å donere egg og sæd. Så lenge donasjonen er frivillig, er likevel ikke denne forskjellen et godt nok argument for å forby kvinner å dele sine egg med barnløse par.

Ser man saken fra barnets side, er den prinsipielle forskjellen langt mindre. Motstanderne har trukket frem forvirringen som oppstår når man har både en biologisk mor/fødemor (som har båret frem barnet), en genetisk mor (donoren) og en sosial mor (ved eggdonasjon, samme som fødemor).

Begrepene kan være forvirrende nok, men trolig mer for motstanderne av eggdonasjon enn for barnet. Det bør ikke være en større pedagogisk utfordring å forklare et barn at foreldrene fikk låne et egg enn et frø. Tvert imot er den store fordelen ved eggdonasjon at fødemoren får en sterk tilknytning til barnet som det har båret i magen i ni måneder.

Et hyppig brukt argument mot å tillate eggdonasjon, også av mindretallet i Bioteknologirådet, er at forbudet er en viktig skranke mot surrogati. Det er et svakt argument. Surrogati har en rekke etisk problematiske sider, ikke minst knyttet til surrogatmorens helse, og bør forbli forbudt. Surrogati innebærer dessuten et brudd på prinsippet om at den som føder barnet også er barnets mor.

Bioteknologirådet foreslår flere begrensninger på eggdonasjon, som krav om kjent donor, aldersgrense for å motta egg, forbud mot dobbeltdonasjon (både donasjon av egg og sæd), samt at kun overskuddsegg fra prøverørsbehandling kan doneres.

Det sistnevnte kravet er for strengt. Selv om det innebærer et ubehag for donoren, bør kvinner som ønsker det få dele egg med barnløse par.

Eggdonasjon bør nå bli tillatt i Norge, slik det er i våre naboland. Ikke av hensyn til likestillingen, men fordi argumentene for å forby det ikke holder.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Politiet må slutte å ta førerkortet fra hasjbrukere

  2. Klager på russefest i Fana: – Litt må de få lov til

  3. For 131 år siden var det et luksushotell. Et samboerpar på jobbjakt har lagt store planer.

  4. Sjekk idrettens plan for Slettebakken

  5. – Vi har et stort problem. Han sier han har drept moren sin og trenger hjelp til å fjerne henne.

  6. Magne gikk tom for strøm – ble nektet på bussen

Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».