Du kan ikke gå til doktoren din og få vite hvem du er. Det er faktisk du som vet hvem du er, sa helseminister Bent Høie (H) til NRK torsdag. Det er kjernen i spørsmålet om hvem som skal avgjøre hvilket kjønn som skal stå i folkeregisteret.

Høie sier han er stolt av regjeringens forslag om at det heretter skal være opp til hver enkelt å bestemme juridisk kjønn. Det har han også grunn til å være. I dag er det krav om kastrasjon før en person kan få endret sin kjønnsstatus.

Bakgrunnen for kravet om kastrasjon ligger langt tilbake i tid, da de første kjønnsoperasjonene ble utført. Kastrasjon ble den gangen sett på som en nødvendig del av den medisinske behandlingen. Slik er det ikke lenger. Å oppleve at man tilhører et annet kjønn enn det kroppslige betyr ikke nødvendigvis at man har en diagnose som fordrer behandling.

Det er også blitt sett på som et problem om kvinner som definerer seg som menn fikk barn, fordi det ville føre til forvirring i slektsforholdene. I dag har samfunnet heldigvis et noe mer avslappet forhold til hva en familie er og bør være.

Muligheten til å få skifte sitt juridiske kjønn uten å miste muligheten til å få barn er en problemstilling som gjelder få, men som for dem det gjelder, kan oppleves livsviktig. Stadig flere vurderer også at dagens norske regelverk strider mot menneskerettighetene. I fjor vurderte også Likestillings— og diskrimineringsombudet at kravet er et brudd på diskrimineringsloven.

Regjeringen tar nå et viktig skritt ved å erstatte en gammeldags og diskriminerende lov med en progressiv og inkluderende en. Forslaget er like enkelt som det er godt: Alle over 16 år får selv bestemme, ved hjelp av en egenerklæring, hvilket kjønn en ønsker å tilhøre. De som ombestemmer seg, kan senere bytte tilbake til det opprinnelige kjønnet.

Mens det i Sverige kreves legeerklæring og i Danmark en betenkningstid på seks måneder, ønsker regjeringen at det skal være helt opp til den enkelte å bestemme. Omtrent slik man i dag kan endre navn, skal man heretter kunne bytte kjønn.

Kritikerne frykter både misbruk og diverse praktiske problemer. Dette må veies opp mot hvor viktig spørsmålet er for dem det gjelder. I motsetning til kastrasjon, er ikke det å skifte en bokstav i passet en uopprettelig endring.

Regjeringens forslag er et godt eksempel på hvordan politikere kan overlate mer ansvar for eget liv til enkeltmennesket. Høringsnotatet referer til tillitsprinsippet, som er det helt sentrale i denne saken: Hvorfor skal staten blande seg inn i hvilket kjønn borgerne opplever å tilhøre?

Forhåpentlig kan forslaget bidra til et åpnere og mer fleksibelt syn på kjønn. Det vil langt flere enn dem som føler seg født inn i feil kropp tjene på.