Bomber er ikke nok

Militære aksjoner mot den islamske staten er nødvendige, men kan aldri bli mer enn en liten del av kampen mot terror.

Et britisk Tornado-fly på Kypros etter et bombetokt i Syria. Argumentene for militæraksjoner mot IS blir sterkere for hver dag som går. Scanpix

Onsdag vedtok Storbritannia å bombe den islamske staten (IS) i Syria. Militære aksjoner er nødvendige for å knekke terrororganisasjonen. Blir det gjort feil, vil det ha alvorlige konsekvenser.

Den islamske staten står for ondskap og overgrep av verste sort. Å fjerne IS må være et sikkerhetspolitisk hovedmål for verdenssamfunnet.

En rekke land er allerede involvert i militære aksjoner mot IS, blant dem Russland, USA, Frankrike, Iran og Irak. Britene deltar fra før i aksjoner mot IS i Irak. Det nye er at Storbritannia nå bomber mål i Syria.

Det er gode grunner til å være kritisk til vestlige militæraksjoner i Syria. Bombing kan umulig gjennomføres uten å ramme sivile. Militære aksjoner kan føre til at lokalbefolkningen ser til IS for beskyttelse. Det kan også skape ytterligere grobunn for radikalisering, noe som igjen vil øke faren for terroraksjoner i Europa.

Et argument som blir brukt av motstandere mot militæraksjoner, er at vestlige hevnaksjoner nettopp er det IS ønsker seg. Terroristene, i sine apokalyptiske delusjoner, vil fremprovosere et oppgjør mellom islam og de vantro, slik det er forutsagt i Koranen.

Dette er en logisk feilslutning. Vesten skal ikke basere sine beslutninger på hva IS vil eller ikke vil at vi skal gjøre, men hva som er moralsk riktig og hva som er den hensiktsmessige tilnærmingen til problemet.

Argumentene for militæraksjoner mot IS blir sterkere for hver dag som går. Den islamske staten er en fare for sine egne innbyggere og en trussel mot stabiliteten i regionen.

En forhandlingsløsning er ikke et alternativ. Det ideologiske grunnsynet til IS gjør at terrororganisasjonen er lite interessert i fredelig sameksistens med sine naboland.

FN har gitt et juridisk grunnlag for militæraksjoner. Sikkerhetsrådets resolusjon 2249 slår fast at IS er en fare for internasjonal fred og sikkerhet, og ber FNs medlemsland om å utslette tilholdsstedet de har opprettet i deler av Irak og Syria.

Landene som nå bomber IS er fullt klar over at luftangrep ikke er nok til å bekjempe IS. Men angrepene er et middel for å hindre organisasjonen i å ta over et større territorium og å ødelegge muligheten den har for å tjene penger.

USA var rask til å ødelegge raffinerier og andre oljeinstallasjoner da landet startet sine bombetokter mot IS i fjor. Men fortsatt eksporterer IS olje over grensen til Tyrkia. Den aktiviteten må stoppes. Tyrkias Nato-allierte må legge press på president Recep Tayyip Erdoğan , slik at han gjør mer for å tette den porøse tyrkiske grensen mot Syria og Irak.

Det er begrenset hva vestlige makter kan utrette uten hjelp fra landene i regionen. Som midtøstenforsker Cecilie Hellestveit sa til Dagsavisen: «Verden skal ikke eie noen krig i Midtøsten, for den kommer verden aldri til å klare å fikse.»

Det er landene i Midtøsten som må ta over ledelsen både i kampen mot terror og for å skape samfunn som ikke gir grobunn for ekstremisme.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».