EU, EØS og Trond Giske

Trond Giske tror på EØS som Norges varige løsning med EU. For uten ny EU-strid kan Giske bli leder i Arbeiderpartiet.

Denne artikkelen er over 12 år gammel

Leder

Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Dagens Næringsliv har vært med næringsminister Trond Giske i Brussel. På belgisk grunn uttaler han seg om et eventuelt norsk medlemskap i Europaunionen, og der er han krystallklar. Giske mener Norge har funnet en perfekt og varig løsning på sitt forhold til EU. Det er EØS-avtalen. Den løser ifølge Giske Norges samarbeidsforhold med EU så langt vi kan se i dag, og han ber derfor Ja til EU-folket legge bort medlemskapsdiskusjonen.

Det vil neppe skje. Men med dagens klima er det temmelig risikofritt for Trond Giske å uttale seg som han gjør. Oppslutningen om et norsk EU-medlemskap er særdeles puslete for tiden, trolig på sitt laveste nivå siden før første folkeavstemning i 1972. Da er den ingen vinnersak — aller minst for EU-entusiastene i Arbeiderpartiet.

EØS-avtalen har på sin side blitt omtalt som en konstitusjonell katastrofe, fordi Norge må godta direktiver vi i prinsippet ikke har vært med på å behandle. Dét er en stor svakhet ved avtalen. Men det må medgis at dette ikke ser ut til å plage nordmenn flest i det daglige.

Men Giskes EU-utspill handler nok også om hans egen posisjon - nå og i fremtiden. Giske er en av de mest prinsippfaste EU-motstanderne i Arbeiderpartiet, og var sammen med Hallvard Bakke en drivende kraft i Sosialdemokrater mot EU i 1994. Noen har ment at det gjør mannen uskikket til å lede Arbeiderpartiet.

Men det er et argument som neppe holder, dersom - slik Giske hevder - EU-saken forblir lite relevant i norsk politikk i tiår fremover.

Det er økende spekulasjon om hvorvidt det kan bli en ledig plass på toppen av Arbeiderpartiet - og på Statsministerens kontor. Ingen har offentlig hevdet at Jens Stoltenberg er på vei ut av politikken, men det hviskes i krokene. Han vil i 2013 ha vært norsk statsminister i nærmere ti år, og det er blant de lange engasjementer på det nivået. Einar Gerhardsen var sliten og måtte be om avløsning etter seks års regjeringstid i 1951. Jens Stoltenberg kan være på vei mot en posisjon i internasjonal politikk.

Da er det flere kronprinser som sikter mot toppen av tronen. Mange tenker på utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han har mange tilhengere.

Men hans fremste utfordrer vil være nettopp Trond Giske. Han er noe yngre, og han har en noe bredere politisk bakgrunn enn Støre. I motsetning til utenriksministeren har han gått gradene i partiet, og har viktige år bak seg som leder i AUF.

Giskes ferske utspill om EU må i første rekke ses som et signal om at Støre vil få reell konkurranse den dagen Stoltenbergs æra er over.

Synspunkter? Si din mening her.